Flügger-andelen

Flugger_andelen_980x250px_100kb.jpg

VSF er nå med i Flügger-andelen.
Flügger-andelen er et tilbud til norske klubber, som gir klubbens medlemmer mulighet til å handle med rabatt hos Flügger farve, samtidig som klubben oppnår klubbstøtte på bakgrunn av det kjøpet som medlemmene foretar.

Det betyr at alle medlemmer i VSF nå kan handle på VSFs kjøpskonto og få 20 % rabatt på alle Flügger-varer hos Flügger farve på Vinderen. Medlemmene skal kun oppgi klubbens navn, Vinderen Sportsforening, i kassen. Flügger farve vil samtidig også yte 5 % klubbstøtte til VSF, av alle kjøp som er gjennomført på klubbkontoen.
Rabatten kan ikke kombineres med andre tilbud eller rabatter, og alle varer må betales kontant i butikken i forbindelse med kjøpet.

 

Flügger tilbyr et bredt sortiment innen dekorativ maling, trebeskyttelse, sparkelmasse, tapet og malerverktøy i god malermesterkvalitet.

https://www.flugger.no/flugger_andelen/flugger-andelen-slik-virker-det 

Advertisements

Lokomotiv Oslo – VSFFC 3-0

Skrevet av Jonas:

Det var duket for nok en regnvåt onsdagsaften for å avvikle nok en kamp i årets sesong, denne gang mot serielederen Lokomotiv Oslo. Vi var ikke mer enn 14 stykker (?), noe som kanskje ble avgjørende for at vi ikke klarte å holde hele veien. «Loket» gikk hardt ut og vi måtte bare følge etter. Til tross for raskt spill fra serielederen, klarte vi å sideforskyve og de kom ikke til de helt store sjansene selv om de hadde mye spill. Mikael varta opp med et par gode redninger de få gangene Fabian og resten av backrekka ikke klarte å tette bakover i førsteomgang. I slutten av første omgang var det mange sørlendinger (det var mange av dem på motstanderlaget) som blei litt sutrete for at de ikke hadde klart å score, og presterte å få tre gule kort, både for taklinger og pisspreik. Jon fikk også et gult kort, selv om han selv ikke skjønte noe av det. 0-0 til pause var absolutt et godt resultat, da vi hadde hatt minimalt med sjanser selv (som jeg kan huske). I andre omgang fikk vi litt mer kontroll, men Loket var stadig frempå med halvfarligheter. Vi skapte ikke så mye, og til slutt måtte boblen sprekke på en corner, der Loket fikk nikka ballen i mål fra fem meter. Vi mista litt piffen etter dette, det vil si, alle utenom Nicholas, som hadde en vanvittig ballgjenvinning som førte til at Mikkel fikk en kjempesjanse på 16-meteren. Dessverre gikk ballen rett på keeper, til Mikkels store fortvilelse. Det blei ikke bedre da undertegnede ikke lenger klarte å holde unna for den farlige høyrevingen til Lokomotiv Oslo, og feide han ned inni boksen. Gult kort, og den ørtende straffa for sesongen. Den var utagbar for Mikael, og rett før fulltid ble det 3-0 på nok en corner. I utgangspunktet spilte vi en smart kamp med de få spillerne vi hadde. Mikael var god i mål, forsvarsrekka var god omtrent hele kampen (med unntak av straffa jeg lagde da kanskje), og midtbanen og spissene gjorde mange gode løp. Dessverre holdt det ikke helt inn, noe som var synd da vi hadde fortjent uavgjort. Moralsk vant vi kampen overlegent, for makan til kjipe sørlendinger har jeg sjelden vært borti. Det var nesten så jeg begynte å synge «her kommer Julius som alle kan se, han svinger seg i toppen av et tre» til Lokets spiss, som surna fra 3. minutt. Fy faen^2!

Sørkedalen – VSFFC 0-6

11881662_746649275444653_1230311095_n

Vår erkefiende Sørkedalen tok imot oss på Friggfeltet med få innbyttere; vi hadde 6! VSF holdt et svært høyt nivå gjennom hele kampen med presise pasninger, gode avslutninger og solid forsvarsspill. Fabian spilte Erik gjennom fint på venstrekanten som dribla seg til en korner. Denne ble slått hardt inn av Lars, som havna på et Sørkedals-hode og rett i kassa. 1-0. Så kom Jakob igjen til sin rett med et velplassert skudd på en retur. 1,5 mål i snitt er ikke verst for en nykommer! 3-0 kom på et hardt innlegg fra Axel, som endte på hodet til Tegle. En strålende forsvarsrekke bestående av Torper, Fabi, Åsbø og HM senior sørga for at det kun ble et skudd på Jonas hele kampen (med unntak av det skuddet som jeg kontrollerte i tverrliggeren i andre omgang), og nøytaliserte Sørkedalens egen superstar: Kim. Midtbanen med Øystein og Lars kontrollerte også totalt på midten og raske spillere som Mikkel, Jakob, Erik og Nicholas var rett og slett helt råe med ballen. I andre omgang kom Jostein (spiss), Jon Fredrik (høyreback) og Kim (midtstopper) på banen, og med så mye kjekk ungdom kunne ikke det gå feil. VSF var skjerpa hele veien og Axel scora på en assist fra Jon, muligens på hodet? Dermed satt Nicholas, som bokstavelig talt var overalt på høyresida i hele andre omgang, inn et skudd etter en retur fra Erik. På dette tidspunktet begynte det å bli farlig mørkt på Tørteberg, og jeg så bare så vidt at Axel satt inn 6-0 etter assist fra Mikkel. Det eneste skåret i gleden var at Erik så til de grader blei grisetakla på god gammel Østfold 7. divisjon-stil, og fikk seg en ordentlig trøkk på leggen. Forhåpentligvis ble ikke Nadderud-gutten og selveste sjefen for sponsor Cock, jeg mener Rock Denim, skadet for lang tid. Dette ble en usedvanlig hyggelig kveld på Majorstua, hvor hele laget må ta æren for at vi holdt nullen, scora fine mål og holdt trøkket oppe helt til sola gikk bak Holmenkollåsen. 6-0! VSF SEFF BJEFF!

Trykk på linken for å avgi din(e) stemmer: https://no.surveymonkey.com/r/LCMQNXM

Jutul – VSFFC 6-3

Forrige onsdag reiste vi til Skui, som ligger på ytterranden av Bærum, ja, nesten i Hønefoss. På denne utrolig fine sommerdagen var det kjedelig at de hadde plassert fotballbanen sin i et høl bak en haug. Dermed ble det 2 x 45 minutter i skygge, og det så ut til å prege VSF noe. Jutul hadde skaffa en drøss med juniorspillere, som virka som de hadde vært på Tine Fotballskole hele sommeren. De løp og løp, og lå så tett innpå oss at Øystein fant ut at noen måtte settes på plass. Det endte med et klokkereint treff rett på videokameraet til Jutul (av en eller annen grunn skulle de ha dokumentasjon av kampen), og kameraet gikk kontant i bakken. «Vi trenger verneutstyr», lød det fra tilskuerbenken, som for øvrig var foreldrene til halve laget. Jutul tok ledelsen etter et langt oppspill som spissen deres dempa vakkert med handa og satt i mål. «Ingen hands», sa dommeren, som forresten stod plassert på andre sida av banen og som heller ikke kompenserte dette med det såkalte falkeblikket. 2-0 kom etter en farlig lang fot fra en Jutul-spiller, som godt kunne vært dømt for farlig spill. I andre omgang snudde kampen fullstendig ved at undertegnede tok et langt innkast til HM junior, eller Jakob som han helst vil bli kalt for å ikke bli forvekslet med tissen til storebror, som dundra ballen i krysset fra 30 meter på halvvolley. Så gjorde Jakob omtrent det samme, bare vakrere, og sørga for utligninga. Kort tid etter satt Axel inn en heading etter et knallhardt innlegg fra Marius. Fra 0-2 til 3-2 på 15 minutter. Dessverre kom dommeren i fokus da han unnlot å dømme gult/oransje kort og frispark da Axel ble meid ned som bakerste mann. Det endte i stedet med at Jutul fikk straffe og utligna, før de fikk 4-3 etter klabb og babb. Jonas gikk her i mål for Mikael som fikk seg en trøkk på det siste målet. På slutten rakna det litt og vi slapp inn to kontringsmål litt for enkelt. Axel fikk sjansen til å redusere på straffe på stillinga til 3-5 som han dundra i krøsstanga. Om det finnes fine straffebom, var denne en av dem, og symptomatisk for at vi ikke hadde marginene med oss.

/Jonas

Vi har måttet endre på BB-pollen pga. at WordPress har sluttet med avstemninger. Det følger nå en egen link til avstemningen. Reglene er som før – de som var med på kampen kan stemme på inntil 3 spillere som fortjener BB-prisen.

Trykk på linken for å avgi din(e) stemmer: https://no.surveymonkey.com/r/LC8L2FP

VSFFC – Stabæk 3 3-4

Et ekstremt bittert og meget, meget ufortjent tap avsluttet det som nok er tidenes beste vårsesong for VSF sin del. Femteplass skal ingen kimse av, og over oss ligger Sørkedalen med ett poeng mer og én kamp mer spilt. Det får være godkjent.

Opprinnelig lagoppstilling: er det egentlig noen som bryr seg?

Benk: Jostein, Meier, Nicholas.

Fabian hadde satt opp et slagkraftig mannskap fra start. Han kastet et raskt blikk bort på Stabæk-gjengen, som var i full gang med oppvarmingen; 15 karer i identisk treningstøy bedrev stigningsløp, øvelser, firkantspil – you name it. VSF, derimot:

oppvarming

Etter at lagene hadde hilst på hverandre, samlet Stabæk 3 seg i en sirkel og brølte et heidundrende heiarop. VSF skulle prøve noe av det samme, men endte opp med å se ut som en flokk pingviner som forsøker å holde varmen i Antarktis.

Stabæk hadde bestemt seg for ikke lenger å være ligaens feigeste lag (ved siden av Ready 2, selvsagt) og lot derfor 2 divisjonsspillerne bli hjemme. Det var helt tydelig, all den tid VSF overkjørte blåtrøyene store deler av første omgang. 1-0 ved Axel ble utlignet etter et unødvendig straffespark (VSF gir bort alt for mange straffer), før Stabæk stanget inn 1-2 på corner. 100 % uttelling for pappaguttene fra vestkanten, og sjansesløseri til den store gullmedalje av de oransje lasaronene fra alt mellom Frankrike og Jæren.

Axel smalt så inn 2-2, før han chippet inn 3-2. To nydelige mål, men det mest minneverdige var selvsagt feiringen etter 3-2-målet. Axel la seg – som det droget han er – ned på bakken, før Meier kom løpende fra benken og kastet seg over ham. Noe overraskende var det imidlertid at flere slang seg på, og plutselig lå hele VSF i en eneste stor haug på banen. Et nydelig syn og bevis på en herlig team spirit! Og litt lættis, med tanke på at Stabæk satte både 3-3 og 3-4 like etterpå.

Jeje, etter slike bitre tap er det alltid like lite fristende å skrive kamprapport, så resten tar vi kjapt;

Forsvaret, ledsaget av Christian og Fabian, med Torper og Morten på backene, var meget solid. Stabæk hadde lite å hamle opp med her, men var effektive i kveld. Honnør til forsvaret som stod på og viste seg fra sin (nesten) beste side. Om det fortsetter slik, vanker det mange poeng!

På midtbanen jobbet Anders HMJon Fredrik og Lars Mathias iherdig.  Flankert av Mikkel og Sofiane, lagde de svært mye kvalm for Stabæk-boyza. Solide spillere hele gjengen.

Nicholas kom inn for Sofiane og jobbet utrettelig. Mr. Asian noterte seg for en strålende tversoverpasning innledningsvis, og nedlegger en upåklagelig innsats!

Jostein kom inn for Axel, før han ble plassert på vingen. Det ble ingen scoring i dag, men innsatsen skal ingen ta ham på. Dessverre holdt det ikke helt inn for laget i kveld.

VSF spiller som kjent med bare én spiss, og når man er så heldig å ha en som bøtter inn mål på bestilling, er det vanskelige arbeidskår for gamle Strømme om dagen. Det ble med nok et innhopp på ti minutter, og lite verdt å merke seg her.

Med gjennomgangen unnagjort, minner jeg om sommeravslutningen på lørdag!! Da blir det DF (jfr. Mikkel) – dagsfyllaaaaa. Neida. Joda. Joooooda.

Jeg vil dessuten rette en stor takk til Mikael Zeiner, som stilte opp da VSF trengte ham som mest. Som avtalt tar Jonas over keeperplassen fra høsten av. Nå har imidlertid Jonas vist seg som en meget habil utespiller, så spørs om Mikael ikke blir tvunget tilbake tidligere enn han selv setter pris på. Uansett; takk Mikael!! Vi ringes nok før du aner, og sees selvsagt på lørdag.

Forresten; Øystein «tar no… tar no i hvert fall sikte på» å komme på trening på torsdag, da. Lol.

På vegne av styret ønsker jeg samtlige en riktig god sommer! Alvoret starter igjen i august!!

Banens beste

Ullern 3 – VSFFC 2-4

VSF er ubeseiret siden det forsmedelige tapet mot Sørkedalen i april, og hanker for tiden jevnt med poeng. Det tetter seg til blant plassene bak serieleder, og det er godt å se at VSF ikke lenger er et lag det var grunn til å tro at motstanderne nærmest gledet seg til å møte. Forhåpentligvis fortsetter dette også i neste runde mot bunnlaget fra Teisen.

Opprinnelig lagoppstilling: aner ikke. Men jeg gjetter Mikael i mål og Axel på topp.

Benk: hvem som helst utenom Mikael og Axel.

Meier presterte å få kink ryggen etter å gjøre noe så dagligdags som å ta av seg en sko, og lå derfor hjemme på sofaen med en ubevegelig rygg. Gamle Strømme ble med ett nettopp dét – gammel – og brukte kvelden på å oppdatere MinFotball annethvert minutt i håp om oppdateringer.

kink

Ullern 3 har i løpet av seriens syv første runder måttet plukke hele 36 baller ut av eget nett, mens kun 11 hadde gått riktig vei. En målforskjell som ikke akkurat vitner om noen tittelkandidat der, altså, og VSF spankulerte kjekt inn portene på Ullern Stadion, vel vitende om at dette omtrent skulle bli som en walkover å regne.

Den tonen snudde imidlertid raskt.

Ullern åpnet ballet ved at deres nr 8 mottok kula på egen banehalvdel, før han satte opp tempoet. Han passerte VSFs midtbane lekende lett; Øystein var dypt konsentrert i arbeidet med å knyte egne skolisser, mens Lars Mathias fremdeles var på sidelinjen, opptatt med å rote rundt i diverse bager på jakt etter det sagnomsuste kapteinsbindet. «Æ skal VASK dæ» snerret Øystein og tok opp jakten. Nr. 8 kjente imidlertid sin besøkelsestid og klinte til kula. Ballen gikk midt i mål, men Mikael hadde dessverre fått epilepsi-anfall og lå sprellende på bakken som en nyfanget torsk. 1-0 til jævlene i hvitt.

Nicholas tok rennefart og meide ned første og beste Ullern-spiller. Dommern (som Lars Mathias sier) fisket frem et knallrødt kort, og Nicholas tuslet av banen mens han mumlet noe om at han «måtte uansett rekke jobb». Ullern benyttet muligheten elendig, og slo frisparket på god vei mot cornerflagget. I kveld var det imidlertid østavind, som førte kula helt opp i høyre kryss. 2-0 til Ullern, og lagleder Fabian så mer forvirret ut enn Luis Suarez da Brendan Rodgers ringte ham etter Champions League-finalen for å fortelle ham at han egentlig bare var på lån.

suarex

I forsvar var Fabian, Christian og Tegle opptatt med å diskutere typiske Jæren-ting; hvordan bli håndverker, hvordan høste poteter, og hvordan å unngå at søster blir gravid i en alder av 13. Torper satt på bakken i midtsirkelen og vugget sakte fra side til side.

Anders HM ankom denne gangen uten ryggsekk og marius-genser, og så dermed for en gangs skyld ikke ut som at han nettopp hadde kappspist med et troll og vunnet prinsessen og halve kongeriket.

askeladden

Dette er forøvrig samme type dukker som ble brukt i Karius og Baktus, de mest creepy jævlene på barne-tv siden Pompel og Pilt tok forstanden fra folk sent på 60-tallet.

ceepy

SE på det der. Hjelpe meg.

Uansett, Anders HM scorer ikke ofte. For å være presis; han scorer vel omtrent aldri. Men når den først sitter, da sitter den; Thor Heyerdahls ukjente barnebarn dundret kula i tverrligger og inn fra 35 meter, og noterte seg derfor for VSFs første redusering. Viktig!

Erik Dahl tok venstrevingen og stormet fremover på en langpasning fra Lars Mathias. Alene med keeper brølte Erik at «krysset er alltid LEEEDIIIIIIIIIIG!!!!!» før han meide ballen ut på ring 3.

Sofiane.

lol

Lol.

Mikkel hadde på sin side skaffet utligningsmålet ved å drible seg forbi halve Ullern-forsvaret og vel så det, for så å chippe ballen over keeper.

Jan Christian er sjeldent mer enn 8 meter unna sin bror fra en annen mor, Håkon, og de to kom på sedvanlig vis inn på stadion hånd i hånd. Jan Christian gikk rett opp til Fabian og sa

«Hei. Heiheiheihei. Jeg gidder _FAEN_ ikke spelle noe annet enn spiss, er det klart?».

Fabian begynte å bli litt nervøs, for man vet aldri hva Jan kan finne på. «Eg vett ikkje någet», svarte nestlederen.

«Du.. du hva? Du vett? Du vett ikkje någet? Hva faen betyr det? Kutt ut det jævla røverspråket og snakk norsk, din forpulte vestlandsjævel», utbasunerte Jan Christian. 

«Kjempekjekke», sa Tegle, som stod og hørte på.

Jan knipset med fingrene og Håkon spratt frem, ut fra intet, med et balltre klaskende demonstrativt i hånda.

«Kjempekjekke», sa Tegle igjen.

«Ser du han her?», sa Jan. «Denne lille jævelen kommer streit from da ghetto yo. Om du ikke holde kjeft og gjør som jeg sier, lager han POTETMOS av trynet ditt! Hører du det, din svette pøbelfaen??». Håkon nikket anerkjennende.

«Kjempekjekke», gjentok Tegle.

«Men hva i helv..» stusset Jan, mens han stirret uforståelig på Tegle. Han ristet av seg distraksjonen og vendte blikket mot Fabian igjen. «HØRER DU DET??» brølte han, blodrød i fjeset.

«Eg…eg VETT IKKJE NÅÅGGEEEET» hylte Fabian og sprang av gårde.

«Ta ham!» sa Jan, iskaldt. En panisk Fabian med en illsint Håkon etter seg var det siste man så, før de to forsvant over haugen og inn i horisonten.

Jan Christian ruslet bort til Lars Mathias. «Gi meg den, ræling», sa han, og flerret til seg kapteinbindet, før han brukte det som pannebånd. «Let’s rumble» sa Jan, og det var klart for annen omgang.

Axel hadde på sin side bedt om å få starte på benken. Spissen slet med tommelkrampe etter å ha rundet tinder gjentatte ganger, og var ikke helt i form til kampstart. I det siste hadde han fått noen matches, og det var en lettelse å våkne til noe annet enn breking og en seng full av ull.

tinder

Man trenger heldigvis ikke tommelen til å score mål, og Axel førte VSF opp i ledelsen fra ellevemetersmerket etter at Christian Åsbø på sedvanlig vis hadde filmet seg til straffe.

Jon Fredrik satte 4-2 på brassespark. Man skulle tro seieren var i boks, men de siste minuttene tok likevel lenger tid enn åpningssekvensen i enhver HBO-serie. VSF red imidlertid av stormen, og sikret med det nok en seier og tre poeng.

Det er kanskje ikke nødvendig å påpeke det åpenbare; jeg så ikke kampen. Grattis med seier, vel blåst, og vi er nå på en fin liten ubeaten run. Vi har ikke tapt siden Sørkedal-kampen, der Jostein dro i gang noen egenkomponerte sanger man neppe finner i noen salmebok med det aller første. Måtte det fortsette.

Stem på banens beste. Stenger i morgen rundt midnatt-ish.

 

 

 

 

 

 

ødelagt rygg

 

 

 

 

 

 

 

 

Axel hade krampe i tommelen etter alle tider – breking, ull