Vinderen SF – Tveita 0-1

Det knappe tapet mot Tveita, samtidig som Hauketo slo Langhus 2 13-0, styrket langt på vei mistanken om at ligaåpningen kun var et arbeidsuhell. Laget begynner å sette seg til «nivået» vi pleier å spille på, selv om sjansene glimrer med sitt fravær.

Tveita spilte en godt gjennomført kamp, og det hersker liten tvil at de grønnkledde kommer til å havne relativt høyt oppe på tabellen i år. Selv om tapet kom på et heldig frispark fra langt hold, befester VSF sin posisjon som nest sist på tabellen, som ett av tre lag med 0 poeng etter to runder (Lokomotiv Oslo 2 har ett poeng).

Opprinnelig formasjon:

Robert

Jostein  Johannes  Ulrik  Torper

Anders HM  Eric

Sjur            Ketil          Myking

Meier

Subs: Lars Mathias, Terje B., Henrik, Arne, Terje S.

Robert måtte etter frafall på kort varsel fra Herman plukke opp keeperhanskene og stenge kassa. Dette gjorde han på en meget overbevisende måte og ligger dermed an til å vinne kåringen om VSFs beste keeperprestasjon i skarp konkurranse med Børresen sin opptreden mot Wam Kam (selv om Robert nok vinner den med rimelig god margin).

I forsvar steppet alltid pålitelige Johannes inn, etter å ha innsett at å spille i oransje i stedet for blått innebar finere biler, mer penger og diggere damer. Jostein tok høyrebacken til tross for sitt stadige fravær på trening, og gjorde en fin figur. Børresen kommanderte og organiserte og var ekstremt viktig for å holde VSF inne i kampen etter forrige ukes smell mot Hauketo. VSF takker for innsatsen.

På venstreback ligger Torper an til å spille sin beste sesong med diamanten på brystet noensinne etter å ha vært helten med siste-liten-taklinger gang på gang, i tillegg til svært inspirerende offensive initiativ. Tveitas alt for raske høyrekant skapte en del problemer, men fikk aldri hyll på byllen. Bra innsats, karer!

Det ble som vanlig en midtbanekrig som måtte kjempes, og der fikk både Anders HM og Eric løpt godt fra seg. De var viktige som skjold foran forsvaret, og fikk til tider også til et visst spill med forsvaret og til dels kantene. Oppløftende takter! Ketil tok mer del i det defensive enn det offensive, noe som viste seg å være både viktig og nødvendig mtp at Tveita var, vel, hakket mer samspilte. VSF gratulerer Ketil med årets første gule kort, som gjør at kapteinen har den tvilsomme ære av å lede «Disiplin»-statistikken som er å finne på hjemmesiden.

På vingene la som vanlig Myking ned 150% innsats og kom også til noen innlegg, etter gode overlapper av Torper. Sjur likte som vanlig å kose litt mer med ballen enn strengt tatt nødvendig er, men begynner å finne seg til rette på høyrekanten. Ikke minst viser han til tider inspirerende innsats defensivt, og vinner det meste av skulder til skulder-dueller. Faktisk var han på nippet av å havne i bråk med den mest aggressive Tveita-spilleren etter å ha gjort noe så fullstendig uhørt om å dra ham litt i trøyen. At dette er en kontaktsport var selvfølgelig ikke særlig relevant, og motstander ble tydeligvis litt såret. VSF beklager så meget, og skal ilegge Sjur sanksjoner med en eneste gang.

På topp hadde Meier også denne kampen relativt vanskelige arbeidsvilkår som enslig spiss, og var egentlig i det hele tatt knapt merkbar eller involvert.

Av innbytterne kom Arne og Henrik inn for hhv Jostein og Ulrik og gjorde fine opptredener. Terje S spilte de få minuttene han kunne, men gjorde seg merkbar med noen forsøk på gjennombruddspasninger som i hvert fall Meier visste å sette pris på. Mest merkbar var nok likevel Lars Mathias, som etter svært god innsats på midtbanen, kan vise seg å bli intet mindre enn en stjernesignering for VSF.

Etter en skjønnsmessig helhetsvurdering må det påpekes at laget tar seg opp defensivt, at vi til tider spiller rolig og behersket med hverandre, men at vi også sliter noe voldsomt med å skape sjanser. Det er likevel ingenting som tyder på at dette ikke kommer med tiden, og med slik innsats – og ikke minst oppmøte – i kampene fremover, ligger første seieren like rundt hjørnet.

En ting som kan terpes på, er noe så enkelt som å legge tilstrekkelig kraft bak pasningene. Løse pasninger er enkle å bryte, så å heller legge for mye enn for lite kraft i hver eneste pasning er noe som det forventes av samtlige fremover. Henrik er f eks flink på dette.

I det hele tatt var det – som vanlig – upåklagelig innsats, gutter. Måtte første seier komme snart!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s