Tre mål skal som regel holde til seier, til og med i sjette divisjon. Men når man slipper inn den type mål som ble sluppet inn i kveld – ja, da vinner man ikke fotballkamper. Comeback av gammel VSF-helt.

Lagoppstilling (bytter):

Jonas

Håkon – Christian – Fabian – Tegle

Sjur (Jostein) – Lars Mathias – Ketil – Torper (Myking)

Øystein – Eric (Thomas)

Ketil var tilbake etter å ha prøvd lykken som countrystjerne i Nashville, men hadde for anledningen lagt igjen cowboy-hatten hjemme. Ketil gjorde sine saker bra og var i fyr og flamme for omsider å kunne ta på seg den flotte, nye drakten. Ved siden av ham løp Lars Mathias sine sedvanlige kilometere og la igjen et viktig stykke arbeid på banen.

Kampen startet fint og VSF hadde grei kontroll… de første 10-20 minuttene. I løpet av denne perioden noterte Håkon seg for intet mindre enn tre luker. Etter å ha spilt tunnel som bakerste mann, satte Thomas hjertet i halsen. Håkon vendte seg mot benken, blunket med ett øye og smilte kjekt.

– Slæppæ. Har stålkontroll, sa han breskt. Gutten spilte meget godt på backen denne kampen, og har gjort posisjonen til sin egen.

Kampen gikk sin gang og Torper blåste kula i nettet og førte VSF til en 1-0-ledelse. – Der var jeg jaggu ikke sikker på at det var scoring før jeg så ballen ligge død i nettet, kunne han meddele etter kampen.

Etter hvert tok Fjellstrand mer og mer over, men VSF hadde sine øyeblikk. Blant annet sendte Sjur – som hadde en meget god dag på høyrevingen – Øystein ut på opp til flere løp. Og Øystein løp av gårde, danset seg bortover langs banen, elegant som en gaselle på prærien. Han løftet ballen inn og skapte flere sjanser, men det var Fjellstrand som plutselig blåste ballen i krysset fra 23 meter i det som må betraktes som en relativt pen scoring.

Sammen med Øystein, fortsatte Eric på topp, men VSF fikk nok ikke til nok offensivt til at det er så mye å kunne fortelle. Det skulle i hvert fall ikke stå på innsatsen til de to tøyseguttene.

I de bakre rekker fikk Christian og Fabian kjørt seg av et meget presist Fjelllstrand, og som lag forsvarte VSF seg i det hele tatt ikke særlig godt. Gutta på benken holdt pusten da den ene etter den andre skulle drible av et par man i forsvar før man spilte seg ut, men Sandnes-gutten(e?) visste hva de gjorde og det gikk som regel bra.

Fabian hadde dessuten vært og surfet utenfor Stavanger. Nok om det.

Tegle gjorde som vanlig en meget solid figur på venstrebacken, og ble flyttet opp på topp for å fortsette å lage kvalm der i annen omgang. Dette resulterte i at Øystein ble satt på back, til hans store fornøyelse.

VSFs andre mål kom etter meget pent spill av Sjur og Thomas. Sjur spilte Thomas delvis igjennom og stormet inn i boksen hvor Thomas fant ham i et meget pent veggspill. Sjur kalles ikke the Gladiator for ingenting og plasserte ballen rolig og presist til høyre for keeper. Thomas tilførte kanskje noe mer bevegelighet på topp, og det hører med historien at spissen headet over en utrusende Fjellstrand-keeper på halvdistanse, bare for å se at de blå reddet ballen på streken. Selv om VSF sliter med å skape målsjanser, fortsetter altså måltørken.

Myking kom inn i pausen og noterte seg for en assist. Han slo ballen meget presist bak forsvaret hvor Lars Mathias satte ballen i nettet på ett touch. Pent! Jostein tok seg av høyrevingen da en sliten  Sjur gikk ut til stående applaus og gjorde en fin figur. Jonas kunne lite gjøre med fire av fem baklengsmål, og er fremdeles damenes yndling i sin lillarosa drakt.

Oppsummert: #YOLO