Den satt langt inne, men VSF tok omsider sin første seier for sesongen. De oransje har ingen planer om å snu seg tilbake.

Fabian har overtatt som coach under kamp, og tok ut følgende startoppstilling:

Jonas

Myking      Christian     Fabian      Eric

Erik       Lars Mathias         Ulrik              Torper

Tegle             Meier

Benk: Håkon, Jan Christian, Jostein, Terje B., Terje S.

VSF varmet opp med litt five-a-side i bar overkropp før kamp, og det spekuleres i om det ikke var brystmusklene til Lars Mathias som satte Ellingsrudgutta ut av spill. Mest sannsynlig ikke.

Det skulle ikke ta mer enn 20 minutter før tre av karene måtte ut med skade, noe som jo er en naturlig konsekvens når de fleste er født på det glade 80-tallet. Dessverre tok det ca like lang tid før det stod 0-1. Noe ufortjent etter spill og sjanser, selv om mesteparten av sistnevnte var på solide langskudd fra Erik Dahl. Målet kom etter innlegg fra VSFs venstre side etter at Eric hadde dratt for å kjøpe pølse.

Jonas the Thunderbolt kunne lite gjøre ved baklengsmålet. Han stod en solid kamp før han på sedvanlig vis forsvant sporløst rett etter kampen. Særlig huskes han ved en anledning hvor han sendte Meier ut på et langt løp ved å brøle «Thomas! Løp! Høyre!!» før han måket ballen mot venstre.

Det hører med til historien at sjansene Ellingsrud kom til, som regel kom etter noe suspekt back-spill fra VSFs side. Utover dette var forsvaret meget solid. Etter kalddusjen bestemte Eric og Myking seg for at nok var nok og spilte seg godt opp. Christian hadde en god dag på jobben, mens Fabian viste for alle hvorfor han er en av VSFs dyreste spillere gjennom tidene – Sandnesgutten stod frem og gjorde en virkelig imponerende kamp.

– Skal eg sette offside-linjen? sa Fabian.
– Det hadde våri kjempe kjekke, sa Christian.
– Daue saue med raue aue, sa Fabian.

På høyrevingen kom Erik Dahl, etter sin strekkskade, endelig til sin rett. Gutten med den meget giftige venstrefoten var et stadig uromoment ved å trekke innover og fyre av det ene skuddet etter det andre. I tillegg jobbet han iherdig defensivt, et bidrag som overhodet ikke skal undervurderes. Meget vel spådd av Fabian, som før kampen uttalte at «Erik kommer til å trekke innover. Han har egentlig ikke noe valg, for høyrefoten hans er helt ubrukelig».

På midtbane sentral jobbet Lars Mathias og Ulrik til den store gullmedalje. Særlig utover annen omgang, da VSF mistet noe rytme og ble slitne, var det ekstremt viktig at disse to gikk frem som forbilder og aldri ga opp. Ulrik brølte ut ordre og ga særlig Meier det glatte lag ved mer enn én anledning. Meget viktige bidrag, nesten ereksjonsverdig.

På venstreving stod Torper, i tillegg til sedvanlig hard jobbing, for den meget viktige utligningen. Lars Mathias spilte Meier elegant foran mål. Spissen forsøkte å sette ballen i motsatt hjørne på ett touch, men i stedet ble dette en perfekt assist til et typisk Torper-mål: å være klar ved bakre stolpe, slik enhver ving skal være. Torper dunket kula forbi en sjanseløs keeper og det var balanse i regnskapet.

I starten av annen omgang satte en uheldig Ellingsrud-spiller ballen i eget nett, etter assist fra Lars Mathias. Etter dette er det uklart om VSF ble nervøse eller bare slitne, men finspillet fra første omgang glimret med sitt fravær. På benken hadde Jan Christian sett dette, ristet oppgitt på hodet og bestemte seg for at nok var nok. Gutten kom inn, stanget ballen knallhardt i nettet etter et nydelig frispark fra Børresen, før han byttet seg ut igjen. 3-1 og det var heretter ingen tvil (i hvert fall ganske liten tvil) om at de gulgrønne måtte ta den lange veien hjem til østkanten med null poeng i bagasjen.

På topp lagde Tegle nok en gang kvalm med sin fysiske tilstedeværelse og gode teknikk, før han dessverre måtte ut med skade midtveis i første omgang.

– Han dommeren var god, syntes eg, smilte Tegle storfornøyd idet han ruslet av banen.
– Det var grævla løye! lyste han opp.

Meier var mer på hugget enn tidligere, og mener bestemt at formen og selvtilliten omsider er på vei opp. Om dette er naturlig eller er en konsekvens av at han ikke lenger kan stå i fred med hoftefeste etter Ulrik sitt inntog, er uvisst. Meier ble ved flere anledninger spilt nydelig igjennom av Torper og Håkon med perfekte stikkere, akkurat slik han liker. Der en Meier back in the days, i form og med strålende selvtillit, hadde brent løs ved første anledning, tok spissen i stedet et ekstra touch, noe som gjorde at sjansene rant ut i sanden. Det ble kun en assist i kveld.

Dessverre kostet dette Håkon noen assistpoeng. Bærumsgutten gjorde et meget imponerende innhopp, fungerte som – med sin teknikk og sitt touch – et effektiv bindeledd mellom midtbane og spiss, og viste et spill som høstet meget med ros fra flere kanter etter kampen.

Terje S kom innpå og viste at pasningsferdighetene og den taktiske intelligensen fremdeles er der. Brudal gjorde en solid innsats på høyreback, mens Jostein hadde lagt igjen de verste glosene hjemme og i stedet leverte særlig ett perfekt innlegg som hadde fortjent en bedre skjebne. Anders HM kom inn for en Øystein som ikke dukket opp og testet formen litt.

Oppsummert: ved å studere tabellen er det enkelt å se hvor skoen trykker. VSF er blant de fire gjerrigste lagene i ligaen, men blant de to desidert minst scorende. Neste kamp møter vi Kurdistan, som ikke akkurat har noe pottetett forsvar. Det kan bli meget spennende.