VSF tok en meget sterk borteseier mot Kurdistan, i kveldssolen på alltid like jævlige Ekeberg naturgress.

Opprinnelig lagoppstilling:

Jonas

Håkon  –  Fabian  –  Christian  – Eric

Ketil  –   Ulrik  –  Lars Mathias   – Torper

Tegle  –  Meier

Benk: Jostein, Øystein, Brudal, Jan Christian

Seiersrekke. Smak litt på det ordet. Seiersrekke. Det er altså sånn det føles.

Kurdistan-backen kunne røpe at mannen i dress på sidelinjen var intet mindre enn manageren deres på toårskontrakt (helt sant!). Han var tidligere toppspiller i Iraks Premier League, og har nå startet en seriøs managerkarriere i norsk sjettedivisjon. Om det ikke er lættis nok i seg selv, fikk veien mot Champions League seg en ripe i lakken i kveld, mot ingen ringere enn VSF. Det er ganske lol.

Anyways, Kurdistan tok ledelsen etter at Eric Breit skapte litt spenning ved å gi dem straffespark. Utenom det var det vel ingen store sjanser til noen av lagene i første omgang. Kurdistand hadde en corner i tverrligger eller noe, mens Tegle kom til noen headinger og Meier fikk et skudd reddet etter å ha løpt rundt en forsvarer.

VSF har heldigvis også gode coacher i Fabian og Ulrik, om enn ikke i dress. De la om til 3-5-2 i pausen, overbefolket midtbanen og sørget for at VSF sammen kjempet Kurdistan i senk. Det var derfor over gjennomsnittlig lættis da Kurdistan-spilleren som ga hjemmelaget 2-1 10 minutter før slutt feiret som en loco, for så å ligge under 2-3 fem minutter senere.

Manageren (lol) til Kurdistan kunne ikke tro hva han så. VSFs første utligning kom etter at Meier løsnet et skudd som via Tegle skiftet retning og gikk i mål. Tegle så meget lettet ut etter scoringen sin, og fikk ikke stå lenge i ro før lagkameratene omfavnet ham. Kurdistan-manageren så derimot slik ut:

Utligning nr 2 kom etter at keeper reddet et skudd fra Meier hvor Håkon var meget påpasselig frempå og satte 2-2. Publikumsfavoritten skulle dessuten bli tomålsscorer da han fra nært hold smalt inn seiersmålet etter en kaotisk corner. 2-3.

Ekeberg var som vanlig full av overraskelser, og denne gangen var halvparten av banen dekket av relativt høyt gress, mens den andre halvparten var nyklippet og ekstremt mye bedre å spille på. God stemning. I annen omgang kom Kurdistan knapt til sjanser. Fabian og Christian forsatt der de slapp fra sist kamp, og gikk i bresjen med ermene brettet opp og iherdig innsats. Ulrik dannet med dem den bakre treeren og styrte også store deler av spillet fra sin stopperposisjon. VSFs meget solide forsvar skal tildeles en stor del av æren for at klubben nå har vunnet to kamper på rad for første gang siden Kjartan Salvesen var med på Idol.

På midtbanen feiret Lars Mathias at han er nyansatt advokat ved å legge ned en livsviktig innsats, først i tospann med Ulrik i første omgang, så sammen med Ketil og Håkon i annen omgang. Ketil gjorde sitt på vingen, Torper på motsatt ving. Meget viktige bidragsytere begge to.

På topp lagde Tegle mye kvalm med sin fysikk, sitt overblikk og sin teknikk. Meier gikk på sine løp og fikk sine sjanser, og fortsetter kampen om tittelen som 6. divs minst målfarlige spiss.

To assist ble det likevel. Utenom det ble han truet med å både få tennene utslått, bli slått i ansiktet og få revet av håret av Kurdistans hyggelige midtstopper.

Brudal tok over der Torper slapp og gikk på mange løp og la ned et viktig stykke arbeid før han byttet seg selv ut kort tid senere av uvisst grunn. Jostein kom inn, og selv om noen fryktet klammerier grunnet Josteins noe lave terskel for utbasunering, kjempet han ærlig for VSFs ære! Jan Christian ble plassert på sin yndlingsposisjon – venstreving – og sendte blant annet Meier igjennom i det som var en soleklar offside. Dette ledet uansett opp til Håkons 2-2-mål.

Forøvrig kom Øystein en halvtime for sent – på sykkel. Det stemmer. På sykkel. Mannen med forkjærlighet for taxi, limousiner eller alt annet som ikke innebærer kollektiv transport. Meget imponerende! Nordlendingen noterte seg for et par nydelig pasninger til Meier, som faktisk var soleklar onside, men ble avblåst for offside. I det hele tatt bidro Øystein med mer teknikk og flair, som de sier på FM. Kanskje ble han motivert av at sin vakre og langt bedre halvdel stod på sidelinjen, men gutten bidro i hvert fall til å sikre seieren for de oransje fra vest. Viktig!

Jonas stod en fortreffelig kamp og kunne intet gjøre ved baklengsmålene. Han hadde blant annet et par meget viktige redninger på strek og gjorde absolutt sitt for at poengene ble med hjem til Vinderen.

Først og fremst var altså dette utvilsomt en lagseier. Selvtilliten i laget vokser og det er vakkert å se karene kjempe for hverandre. Blod og svette ble lagt igjen på banen, og det er nettopp slik kamper som dette vinnes.