Et meget effektivt Sagene 2 satte en stopper for VSFs seiersrekke ved å score på de få sjansene de hadde. Trøsten får være at VSFs tabellposisjon forblir uendret.

Opprinnelig lagoppstilling:

Jonas

Myking – Fabian – Christian – Eric

Erik – Ulrik – Lars Mathias – Torper

Meier – Håkon

Benk: Anders HM, Ketil, Øystein, Nicholas

VSF startet meget godt ved å spille ballen hurtig på få touch. Sagene 2 slapp ikke særlig til, før de satte 0-1 på en corner som gikk hele veien inn i nettmaskene. Ikke stort å gjøre med det, men når man gir bort tre cornere på rappen, øker selvsagt også sjansen for baklengs. Jonas the Thunderbolt var blokkert og kunne lite gjøre verken på det første eller andre baklengsmålet, og stod jevnt over nok en god kamp de få gangene han måtte i aksjon.

I forsvar imponerte særlig Christian og Fabian, som sammen vitterlig må utgjøre et av 6. divs sterkeste stopperpar. Myking spilte også godt og med energi på backen, før han måtte ut med skade etter en harmløs takling (pingle). Eric spilte med stor ro og vant dessuten en del hodedueller – som kanskje er å forvente av en 190 cm høy mann med 100 kg muskler.

Torper og Lars Mathias løp som vanlig utrettelig, mens Ulrik styrte store deler av spillet fra sin posisjon sentralt på midten, blant annet ved å brøle ut kommandoer.

Sagene 2 satte 0-2 etter at en ung John Carew-lookalike satte ballen til side for Jonas i annen omgang.

Erik Dahl la ned en solid innsats på motsatt kant, før han ble flyttet opp som spydspiss i annen omgang for Meier. Han vil mest bli husket for å ha kommet alene med keeper, for så å foreta det veloverveide valget med å kjøre noen overstegsfinter med fire forsvarere hakk i hæl. De fikk selvsagt taklet ballen unna. Det burde nok stoppe den breiale kjeften til gamle Dahl, som i likhet med resten av laget har gitt spisskonkurrent Meier meget med tyn for fraværet av scoringer. Det ække så jævla lett, serru!

På topp leverte Håkon nok en fab(ian)elaktig kamp, med fine stikkere til Meier. Sistnevnte gikk på sine løp, og fikk blant annet vendt vekk en forsvarer og lagt flatt inn, hvor Håkon var centimetere unna å kunne breiside ballen i mål. Meier fikk også en heading i annen omgang etter et nydelig innlegg fra Ulrik, men dessverre gikk også denne utenfor. Utenom det ble han spilt igjennom på venstre, litt bort fra mål, med en forsvarer mellom seg og mål – en «soleklar målsjanse» ifølge noen etter kampslutt (det stemmer – noter deg bitterheten).

At det ikke er lett å score mål fikk også Anders HM den tvilsomme gleden av å erfare da han på 7 meter etter en retur blåste kula nydelig utenfor tilnærmet åpent mål. Etter å ha mast i en evighet fikk han forøvrig spille i sin favorittposisjon – høyreback.

Ketil kom inn som ving i annen omgang og lagde litt kvalm der, før han gikk inn som hengende spiss for en sliten Håkon. Nicholas aka Gledessprederen la som vanlig ned en sterk innsats.

Øystein hadde et skudd utenfor i første omgang, og viste tekniske finesser man kun kan tilegne seg etter utallige timer med gatefotball i Harstad. Dessuten ble han sendt ut på et par nyttesløse 40m-løp, noe Øystein elsker.

Uansett, vi er jevngode med disse lagene som kjemper midt på tabellen, men vi sliter med å score mål. En meget god spiss står øverst på handlelista når sommervinduet åpner (det har det forresten kanskje allerede gjort). Vi har et meget sterkt forsvar, gode spillere på midtbanen, men får ikke til særlig angrepsspill.

Men drit i det. Nå tar vi i mot Sørkedalen neste onsdag, og med mindre noe drastisk har skjedd i den grønne leiren ved nordmarka, skal det tas 3 poeng. Her skal vi tilbake på vinnersporet, karer!

Og makan, for en ræva dommer. Hjelpe meg.