VSF, anført av Eric the Volcano, tok en deilig revansje for 1-1-tapet første seriekamp mot de hvitkledde fra vest. Direkte ufortjent var det ikke, men hjelpe meg, det var ikke langt unna. Heldigvis for VSF har vi en tiger i mål, og sesongens første clean sheet er et faktum, selv uten trykk på drakten.

Opprinnelig lagoppstilling:

Jonas

Myking – Christian – Fabian – Torper

Nicholas – Anders HM – Ulrik – Ketil

Eric – Erik

Benk: Tegle, Jan Christian, Håkon

VSF ble i første seriekamp frastjålet to poeng etter et sent, meget diskutabelt straffespark til Ullern 3. Boyza var derfor heltente på revansje, noe som gjenspeilte seg de første ti minuttene. Så fant de heldigvis seg selv igjen, og slapp Ullern godt inn i kampen. I tråd med sjettedivisjons ånd hadde ikke dommeren klokke, og belaget seg på hjemmelagets beskjeder om hvor mye tid det var igjen. God stemning.

Jonas the Thunderbolt. Hva skal man si? Mannen har hele sesongen nebbet om at keeperdrakten ikke var trykket, at det manglet et ett-tall bakpå og en sponsor- og klubblogo foran – at det var det som skulle til for å holde nullen.

Men du verden, mannen hadde bestemt seg for at nok var nok i kveld! Det skal mye til for å toppe VSFs «top saves»-liste, hvor Arne trumfer øverst med sine mange fantomredninger, men det spørs om ikke Jonas tar over nå. Kanskje var det fordi han merket sterk konkurranse om keeperplassen, spesielt fra Anders HM. Uansett var redningen på den meget godt plasserte straffen 15 minutter før slutt ekstremt viktig, selv om den instinktive feiringen med å jokke dritten ut av luften var noe diskutabel.

Da var stillingen 0-1 etter en iskald avslutning av Eric Breit etter gjennomspill fra Nicholas. Jonas skulle foreta nok en kjemperedning på stillingen 0-2, ved å kaste seg, som en tiger, helt ned i hjørnet og slå et skudd unna.

Ser du forskjellen? Ikke jeg heller.

I forsvar måtte Fabian dessverre ut med skade relativt tidlig i første omgang. Før det hadde han stått frem som den solide granittesteinen han er, og dirigert forsvaret på fortreffelig måte. Ved siden av seg hadde han Christian Åsbø, som på sedvanlig vis ikke visste hva «å vise nåde» innebar, spilte kontrollert med ball, vant hodedueller og taklet unna. Sammen viste de seg nok en gang som et av sjettedivisjons sterkere midtstopperpar.

 Mamadou Sakho?

Thiago Silva?

Carles Puyol?

Nei, bare Andreas Tegle som tok over midtstopperplassen for Fabian i første omgang.

På høyre back jobbet Myking iherdig, og det var lite eller ingenting Ullern 3 fikk til på VSFs høyreside. Hvor han får kondisjonen sin fra er det få som vet, men det er nok noen suspekte allergimedisiner inne i bildet.

På motsatt back jobbet Anders Torper – bedre kjent som «den sprudlende lerke» – knallhardt. I bilen på veien hjem var han i perlehumør. «Dere», sa han, «skal vi ikke dra ut og danse i kveld? Jeg føler det rykker litt i dansefoten ;)».

På midtbanen gikk Ulrik inn i sin naturlige rolle som dirigent. Han jobbet meget godt, og med sin rungende røst styrte han troppene med klokkeklare beskjeder. Selv benken fikk unngjelde, som vanlig særlig gamle Strømme som med sin kalde Tuborg ante fred og ingen fare. Det er svært viktig med en slik spiller på midtbanen, og VSF vet å sette pris på det!

Sammen med Ulrik bidro Anders HM med kjempeinnsats. Særlig i starten av første omgang, da han fikk tid og rom, viste gutten hva som bor i ham, og hvorfor det er så synd at han ikke får vært med på særlig mange kamper. Det er ikke for ingen grunn han sammenlignes med Xavi.

På venstrekant løp Nicholas sine kilometere. Løpsstyrken og den upåklagelige innsatsen er en ekstremt viktig faktor i VSF sitt spill, og det var ikke rart at en utslitt asiat ba om å bli byttet ut i annen omgang. Før dette hadde han notert seg for en assist til Eric Breit i første omgang – den oppskriftsmessige 0-1-scoringen. Gutten har en særegen teknikk med å sklitakle uansett om han skal slå en pasning, avslutte eller faktisk vinne ball, og han var meget dyktig til å konstant forstyrre motstander.

Erik Dahl hadde kjøpt seg nye fotballsko som han kunne skyte hardt med. Dessverre traff ingen av skuddene mellom stengene. Løpene var riktignok som regel der, og den fantastiske pasningen til en Eric Breit på åpent mål hadde fortjent en bedre skjebne.

Ketil løp og løp, og fikk etterhvert hvile litt på benken. Før dette hadde han kommet til flere gode innlegg og skapt sjanser for VSF. 21-åringen markerer seg stadig som en av VSFs beste vinger.

Eric noterte seg som tomålsscorer, først ved å vandre inn nevnte 0-1, for så å avgjøre to minutter før slutt: Ketil hadde på mirakuløst vis nok krefter igjen til å løpe av gårde, og kom alene med en forsvarer. Han spilte til en ledig Eric, som plasserte kula kaldt i mål. 0-2, og kampen var avgjort! Jeg stiller spørsmålstegn ved den 70-tallsinspirerte målfeiringen, men la gå for denne gang. Når jeg tenker meg om, var egentlig feiringene generelt under enhver kritikk i kveld.

VSF hadde for anledningen dessuten en knallsterk benk. Håkon kom inn allerede i første omgang for en sliten Eric, ble underveis plassert rundt om på banen, og bidro med innsats og teknikk.

Så var det Jan Christian sin tur. «Ei yo, jeg gidder faen ikke spille ving», sa han. «Det er jævlig uaktuelt, hører du?». Han ble selvfølgelig plassert på ving, og gjorde sine saker med bravur. Faktisk spilte han så godt at han kanskje har gjort vingen til sin egen? Det hadde du vel likt, Jan? Hæ?

VSFs kampledelse på benken eksperimenterte med noen veloverveide bytter underveis i annen omgang. Dette satte ikke Ulrik særlig pris på, men, som de sier:

Summa summarum: VSF kan ta sommerferie på en – vel, ikke akkurat sterk – syvendeplass, men med kun 3 poeng opp til fjerdeplassen. Hittil er VSF det laget som etter Ullern har scoret færrest mål i ligaen, men som til gjengjeld er det nest gjerrigste laget i ligaen. Åpenbart hvor skoen trykker, altså.

Selvutnevnt manager Strømme er i hvert fall meget stolt over innsatsen til alle som har bidratt hittil! Husk sommeravslutningen på torsdag (se info i facebook-gruppa). Utenom det ønsker jeg, på vegne av styret, alle en riktig, riktig god sommer!

PS! Shoutout til Morten, som gjør det ingen VSF-spillere gjør: leser disse kamprapportene. #YOLO, motherfucker.