VSFs første kamp etter fellesferien endte med tap for et Fortuna 2 som – som vanlig – stilte med spillere som det er meget tvilsomt at spiller for dem til vanlig. Fuckers.

Opprinnelig lagoppstilling:

Jonas

Henning – Christian – Ulrik – Torper

Ketil – Lars Mathias – Anders HM – Brudal

Meier – Nicholas

Innbyttere: Håkon, Sjur, «Eric Breit»

Kampen begynte strålende ved at Christian spilte en lang ball i bakrom. Der kom Meier på sitt sedvanlige løp og løftet ballen over en nølende keeper. Dermed kunne spissen spankulere inn sitt andre for sesongen, og det stod oppskriftsmessig 1-0. Meier kom så på flere løp etter oppspill fra særlig Ketil og Ulrik, og fikk blant annet servert spisspartner Nicholas foran mål, som dessverre skjøt ballen utenfor.

Kroppen sa så stopp, og Meier byttet seg ut etter 20 min, slik at Håkon gikk opp på topp sammen med evighetsmaskinen Nicholas. I Nicholas fikk man som vanlig ekstrem løpskraft, mens Håkon hjalp midtbanen som den terrieren han er, selv om dette førte til at Nicholas ble noe alene på topp.

Fortuna 2 utlignet en liten stund senere etter fullstendig kaos i VSF sitt forsvar, der i realiteten én Fortuna-spiller fikk ballen i mål mot fire VSF-forsvarere. God stemning. Fortuna fikk også et straffespark underveis i kampen, som Jonas reddet mesterlig. Dessverre hadde keeperdrakten omsider blitt trykket opp, slik at Jonas ble noe distrahert av de flotte logoene og dermed mistet konsentrasjonen nok til å gi en retur på et Fortuna-skudd. Der var spissen deres påpasselig frempå og snudde kampen til 1-2.

Det var da Ulrik bestemte seg for at nok var nok. På frispark fra omlag 20-25 meter skrudde han ballen nydelig inn i nærmeste kryss – en kandidat til årets mål.
– Krysset er alltid ledig, gutta, sa Ulrik breskt etterpå.

Torper hadde den gode ideen om å spille kamp for OSI dagen før og måtte derfor byttes ut midtveis i første omgang, og det var det. Men det er klart, når man har spilt fotball i omlag 20 år, så kan det ikke forventes å kunne innse at man nå begynner å bli for gammel for 90 minutter to dager på rad.

På hver sin back jobbet Brudal og Henning hardt, men skulle få slite mot de 2-3 spillerne Fortuna hadde offensivt som overhodet ikke hører hjemme i 6. divisjon til vanlig. Feige jævler. Det stemmer, jeg er bitter. Heldigvis ryddet Christian og særlig Ulrik opp i stor stil – disse Fortuna-spillerne var nok ikke vant med å møte stoppere av slikt kaliber, selv om deres nr 11 scoret et elegant mål til 2-3 i annen omgang.

I pausen gikk Håkon på høyreback, «Eric Breit» og Meier opp på topp, mens Sjur allerede hadde kommet inn for Brudal på ving (selv om det ble gjort en del endringer underveis). VSF kom til noen sjanser utover annen omgang, blant annet da Håkon spilte Meier nydelig igjennom slik kun han kan, men skuddet snek seg utenfor bortre stolpe. Ketil fikk stå alene på bakerste stolpe etter en nydelig corner fra Lars Mathias, men headed ballen i en pen bue over.

Imens la som vanlig Lars Mathias og Anders HM ned en enorm innsats på midtbanen. Det flott å se særlig sistnevnte på kamp, og vi krysser fingrene for at det fortsetter.

Meier slo så opp skaden som har holdt ham ute siden Sørkedal-kampen og måtte ut. Henning tok over spissplassen. VSF kjørte på, men det var Fortuna som satte 2-4 og i realiteten avgjorde kampen.

Likevel må jeg si at i hvert fall jeg er svært fornøyd med innsatsen til VSF, særlig Nicholas og Håkon sin løpskraft, Ulrik sin eleganse og lederstil og Anders HM og Lars Mathias sin iherdige jobbing på midtbanen. Nok en gang spiller vi en kamp hvor vi er på høyde med motstander, men dessverre – som vanlig – evner vi ikke holde det helt inn. Vi får ta revansje mot Fjellstrand om en uke!

Og for alle VSF-spillere som leser dette, husk: ONSDAGER ER KAMPDAG. På tide å begynne å møte opp regelmessig. You know who you are.