VSF møtte serielederne som kun har tapt en eneste kamp denne sesongen, og ga dem match for alle pengene. Treneren til KFUM mente VSF var «meget godt organiserte». Den var ny.

Opprinnelig lagoppstilling:

Jonas

Myking – Christian – Fabian – Eric

Anders HM – Lars Mathias – Øystein

Ulrik – Håkon – Erik Dahl

Benk: Meier, Tegle, Kim, Henning

Det må innledningsvis nok en gang påpekes hvor fantastiske VSF ser ut i de nye draktsettene! Vel, bortsett fra de tre skjeggapene Anders HM, Øystein og Eric Breit. Jeg unner ikke en eneste kvinne på denne kloden å våkne opp til de tre hårete morratrynene der.

Så, over til det viktige.

VSF spilte virkelig bra denne kvelden og det varmet et gammelt, selvutnevnt trenerhjerte. Å tape slike kamper er en ting, men hjelpe meg, jeg blir direkte stolt av mindre! Ulrik og Fabian la sist kamp om til 4-3-3, og viste med dette en sportslig innsikt ikke engang Kurdistans manager i dress (lol) kan matche. Formasjonen virker å passe VSF som hånd i hanske, og lot KFUM-spillerne kjempe for poengene. Stemningen i troppen, som fra før av «bare» var god, er også blitt meget inspirerende! Fortsetter dette, går klubben en meget spennende fremtid i vente!

Lagene spilte jevngodt i første omgang, som i seg selv ble en sjansefattig affære. Erik Dahl hadde et skudd som gikk via motspiller og i tverrliggeren, og KFUM hadde en avslutning Jonas the Thunderbolt aka the Shadowcat Amundsen reddet mesterlig. Inntrykket fikk så noen sprekker i annen omgang, da keeperen ble sendt til å kjøpe baconpølse med ekstra ost på Narvesen etter å ha vært på tidenes bærtur.

T i d e n e s bærtur.

Hjelpe meg.

KFUM klarte uansett ikke utnytte dette, og satte kula i nettveggen. Jævla tapere.

Forsvaret var særlig imponerende denne kampen. Hvilken ro med ballen og hvilken kontroll forsvaret har, anført av Fabian og Christian. Teknikken og pasningene blendet de fleste, før det hensynsløse stopperspillet kom til sin rett der det var nødvendig. De har vist seg verdt hvert eneste øre og har forbedret VSF-forsvaret til det ugjenkjennelige.

Myking fortsatte der han slapp forrige kamp med stor energi, før han dessverre måtte ut med en skade som holdt ham ute resten av kampen. Skjeggape nr 1, Eric Breit, stoppet de fleste angrep på sin back kontant ved å utnytte de 100 kg musklene han er i besittelse av. På sidelinjen satt VSF-maskot Terje, som deprimerende nok vant Banens Beste-kåringen fra forrige kamp med hele 6 stemmer.

På midtbanen var skjeggape nr 2 og 3, Anders HM og Øystein der de skulle være. Særlig Anders HM la ned en vanvittig innsats, kombinert med gode pasninger og sexy teknikk, og viste med det hvilken viktig spiller han virkelig er for laget. Det inspirerer de fleste at han nå er med på hver kamp. Herlig!

Øystein hadde kranglet seg til en drakt i størrelse M, som satt på grensen til forstyrrende tett inntil kroppen. Han viste utsøkt teknikk og meget imponerende innsats, kombinert med nordnorsk temperament. Det samme gjelder ham som for Anders HM: det er godt å ha dem på kamp!

Jeg husker særlig ett tilfelle i første omgang; KFUM-spilleren fører ball mot VSFs forsvarsrekke og aner fred og ingen fare. Med ett hører han tunge steg bak seg. Han snur seg, og får øye på Øystein, som kommer galloperende; vill i blikket, skum i munnviken og en tunge flagrende til alle kanter. «JÆVLA KVEITEFETTE!!» brøler Øystein og setter inn en takling fanden sjøl verdig.

Eller så drømte jeg det, jeg er ikke sikker. Uansett virkelig inspirerende innsats.

Lars Mathias ville ikke være stort dårligere. Etter å ha traumatisert toalettet i garderoben før kamp, la han som vanlig ned en innsats som gjorde VSFs midtbane til en av de mest hardtarbeidende jeg har sett. Samtidig visste han når han skulle spille fremover og når han skulle spille støtte, og bidro med det til å holde ballen i laget. Videre hadde han en sjanse da han forserte forbi tre KFUM-forsvarere i annen omgang. Dessverre resulterte den ikke i scoring.

Ulrik  startet i angrepet, hvor han ikke ble særlig involvert. Deretter spilte han litt venstreback før han ble plassert sentralt i midtbanen. Der fant han straks sin naturlige rolle og styrte spillet på sedvanlig vis.Han strødde tidvis også rundt seg med med pasninger man kun lærer etter noen treninger med et fjerdedivisjonslag. I tillegg ga han ordre og kommanderte høylytt, en ekstremt viktig og nødvendig egenskap som løfter laget. Meget imponerende!

Dessverre kan man ikke si det samme om den fæle lykketrusa han gledelig viste frem til sjokkerte tilskuere.

Erik Dahl hadde en meget god dag på jobben og lagde en del kvalm for KFUMs høyreback. Han, som resten av laget, la igjen et godt stykke arbeid på banen, og holdt til og med nesten 90 minutter. Terrieren Håkon gjorde det samme, før han tråkket over og måtte ut med skade midtveis i første omgang. Heldigvis hadde VSF for anledningen en (nesten) utdannet lege på sidelinjen (Kim), som flerret av seg på overkroppen, flexet breskt slik at alle kunne se, tok på seg på overkroppen igjen, og sprintet av gårde for å redde Håkon.

Tegle kom inn for Håkon og bidro med fysikk og teknikk i angrepet. Publikum krysser fingre og tær for at han blir tilgjengelig til neste kamp, da han gang på gang viser seg som en meget viktig spiller for VSF. Det er nok mang et kvinnemenneske som ønsker å pleie den såre lysken til spilleren fansen døpte Den Blonde Fole.

Anyway hemingway, som vi sa da vi var 13, det stod 0-0 til pause etter jevnspilt første omgang og utrolig godt spill av de oransje.

I andre omgang kom Kim inn på høyreback og viste hvorfor VSF-ledelsen i mange år har forsøkt å få i stand en overgang for norskdansken. Henning tok over motsatt back og jobbet hardt der.

En halvskadet Meier kom inn og bidro til mer fart i angrepet. Han kom til noen sjanser, blant annet etter en strålende pasning fra Kim, og kom også til et skudd som heldigvis bare gikk 42 meter over mål. At KFUM scoret sine to mål etter spissens innhopp lar vi passere usett.

Selv om kampen endte 0-2, så vant VSF 2-0 i luker, og det er det som teller.

Gamlehelten Axel Siem kom for å støtte laget og lovet på heder og ære at han kommer tilbake i oransje straks han er kvitt ølmagen.

Meget gledelig var det også at Alexandra og Kristina velsignet kampen med sine nærvær! Måtte det fortsette. #VSFmedtilskuere #Kampwithmybitches #YOLO

Jonas kom så på at han bare er 12 år, og dro av gårde på sparkesykkelen sin. Jeez.