Well, well, well, Kurdistans manager, for anledningen ikke i dress. Din ferd mot Champions League fikk seg nok en smekk på pungen etter nok et tap mot VSF. 

Opprinnelig lagoppstilling:

Jonas

Sjur – Tegle – Åsbø – Eric

Lars Mathias – Ulrik – Øystein

Nicholas – Meier – Erik Dahl

Benk: Mr. X, Ketil, Anders HM (som tilskuer)

For den som ikke har lest kamprapporten fra forrige oppgjør mot dette sjarmerende laget; Kurdistan har en manager, som regel i dress, på noe så unikt som en ulønnet toårskontrakt  Hans hårete mål er intet mindre enn å lede en klubb i Champions League. Ett sted må man jo starte, og for hans del ble det altså Kurdistan i norsk sjettedivisjon. Derfor er det hysterisk morsomt at de har tapt begge sine kamper mot.. vel, oss.

Men nå skal vi klabern ikke bli alt for kjepphøye. Mors gullgutter spilte med to mann mindre siste halvtimen etter to røde kort. I så måte var det egentlig rimelig ubrukelig å kun vinne 2-1, og jeg tipper jeg snakker for de fleste når jeg sier jeg ikke helt utelukket muligheten for en sen utligning. Men, men, VSF kjempet som løver og resten er – som de sier – historie. La oss ta for oss det viktigste.

I forsvar spilte en av banens giganter, Sjur, med stoisk ro på høyrebacken. Det er en av de beste kampene jeg har sett the Gladiator spille, og opptredenen hans var nok til å inspirere mang en guttunge til å satse på å bli fotballspiller. Da hvitkledde spillere forsøkte å utfordre ham, så han rett og slett slik ut:

Paint, ass. Får aldri nok.

På midtstopperplassen dominerte Åsbø og Tegle. Tegle ble flyttet opp som spiss da Meier måtte ut med den fordømte hælskaden som har satt ham ut store deler av sesongen, og Mr. X kom inn og fortsatte storspillet i forsvar. Åsbø klarerte det som kom og kan legge seg med et smil om munnen i kveld. Sammen med Sjur og Eric Breit på venstreback var forsvaret – med unntak av noen klareringer av ymse karakter – solid.

Breit vil kanskje mest bli husket for det stusselige klynket han utga da han ble truffet klokkerent i testiklene mens han stod i mur på et frispark.

Det er generelt svært vanskelig å velge hvem som er banenes beste i kveld, men Lars Mathias spilte en meget god kamp og ble sågar matchvinner etter en flott avslutning på assist fra Tegle. Videre spilte han ballen godt, men ville selvfølgelig skape litt spenning med noen feilpasninger av horribel art.

Børresen tok seg av den balanserende rollen og styrte spillet i kjent stil. Han hadde heldigvis lagt igjen lykketrusa hjemme, og dermed var alt duket for at VSF skulle ta poeng. Øystein spilte også meget godt og bidro til at midtbanen for det meste dominerte denne kampen. Han noterte seg også for et par luker, til stor begeistring for Lars Mathias.

– Det e sånn vi gjer det i nord, sa Øystein og blunket til Lars.

Videre hadde Øystein noen fantastiske langpasninger hvor han vred spillet og skapte noen flotte overganger for laget.

Forrige kamp fikk Erik Dahl omsider utløp for potensialet som utvilsomt bor i ham, og han fortsette med å lage en haug av kvalm for Kurdistans høyreback. Han fikk dessuten løsnet noen skudd. De var alle kjempeharde.

Nicholas løp og slet og spilte dermed en stor rolle i dagens seier. Taklingene hans falt riktignok ikke i like god jord hos alle, og det var mer enn én gang at Kurdistand-spillerne flokket seg rundt ham for å skape bråk. Men Str8 9k ga seg ikke, og bøyde seg gjerne over offeret for taklingene noenlunde slik:

Nicholas bidro også med å stange inn 1-1 for VSF, for så å feire Balotelli-style; ikke i det hele tatt.

Ketil tok over venstrebacken for en forkjølet Eric og spilte meget godt der. Det florerte av klokkerene taklinger fra den eneste som enda ikke har betalt VSF-kontingenten, samme med sikkert pasningsspill. Bra!

Noen av Kurdistand-spillerne var stabile som papirfly og fikk etterhvert sine fortjente røde kort av en for anledningen konsekvent dommer. Det var vel fortjent og gjorde ikke jobben lettere. Likevel satte i hvert fall undertegnede hjertet så til de grader i halsen da han lave, dritkjappe spissen deres snublet seg igjennom forsvaret vårt, før Åsbø reddet kvelden med en lang tå.

Tegle – kjempen! Monsteret! Folen! The playah! My brother from the same mother! Yeah! YEAH! Hot damn, son! Hot DAMN! Den høyreiste Jæren-gutten hadde en kjempekamp da han ble flyttet opp på topp, og lagde så hardt mye trøbbel for Kurdistan-forsvaret med sin fysikk, sitt sterke hodespill og teknikk. I tillegg til assisten til Lars Mathias, hadde han en suser som smalt i tverrliggeren. Fansen krysser fingrene for at the Blond Playah, bedre kjent som the Blayah, er tilgjengelig for kampene fremover, og at formen og lysken holder.

Men karer; nå har vi altså tre kamper igjen å spille. Hver kamp er en cupfinale om vi ønsker å bli i 6. div. Første hinder er Sagene 2 på Ekeberg kl 18:15 om en uke, før vi skal krige som spartanere i sekspoengskampen mot bunnrival Sørkedalen. Selv om å gjette oppmøte på kamper er like vanskelig som å gjette utfallet av Tippeligaen i januar, oppfordrer jeg nå alle sesongens VSF-spillere å møte opp på kamp! Det er nå det gjelder! De tre siste kampene blir helt avgjørende, og da er det ekstremt viktig at vi alle slutter opp om klubben og gjør oss tilgjengelige til kamp. Så rydd plass i skjemaet for de tre neste onsdagene fremover, for nå skal vi sammen blø for drakta!