Det var duket for sesongens første og eneste kamp som ikke begynte 20:15, men det mer behagelige «nå får jeg noe ut av resten av kvelden»-tidspunktet 18:15.

Grunnen til dette var selvsagt at kampen skulle spilles på Ekeberg, som selvfølgelig ikke har flomlys… ei heller en flate som er i vater i alle retninger. Det tidlige tidspunktet ble problematisk for noen (les: Lars), mens andre sentrale spillere som Meier og Ulrik valgte å være andre steder med henholdsvis «skade» og «guttene mine». Jeg visste ikke at Ulrik hadde kidz, og trodde først han snakket om sine enorme cojones.

Laget som møtte opp var likevel sterkt nok til å gi Sagene 2, med deres egen joviale variant av Nils Arne Eggen i spissen, en real kamp.

Jonas

Myking – Åsbø – Fabi – Sjur

Øystein – Anders HM – Ketil

Dahl – Nicholas – Breit

Benken: Gonzo, Anders Torper (tilskuer), Lars Mathias

Kampen begynte symptomatisk med at vi hadde mye greit spill, før Sagene får tredd gjennom en ball mellom Jakob og Christian, og setter den greit forbi Jonas the Thundercock, som ikke rakk å slenge ut verken slange eller hånd. 1-0 til Sagene 2.

Da Jonas fant ut at clean sheet-poengene var tapt, var assistpoeng det eneste han kunne satse på. Lange utspill på en kort Ekeberg-bane skapte tidvis problemer for Sagenes forsvar, men dessverre ble det ingen stor poengfangst for keeperen i dag.

Førsteomgangen fortsatte med at Nicolas kvesta keeper, uten at det var noe veldig stygt over involveringen, men kunne ha fått gult kort. Det samme gjelder for Christian og Lars Mathias, men istedet endte Sagene op med 2-3 gule, blant annet for å ha prøvd å maltraktere de skjøre beina til Dahl; mannen som på imponerende vis klarte å bomme med venstre på kort hold, for så å nesten skru den inn i krysset med høyrefoten rett etterpå. Han lagde masse problemer, og skaffet tonnevis av cornere som blei halvfarlige, men ikke resulterte i noen utlikning. Første omgang døde ut i at vi hadde mye spill, men ikke skapte de største sjansene.

Andre omgang var en av våre beste i løpet av sesongen. Vi fikk på Gonzo, som spiss og Anders Torper som hadde lagt om til Vågå-dialekt for anledningen på venstre back, og begge byttete var svært gode av lagleder for kvelden, Fabian. Vi hadde god kontroll i forsvar, og klarte å spille oss ut bakfra; Christian og Fabi hadde a 169 pasninger til hverandre i løpet av annen omgang. Samtidig hadde midtbanen og vinger/spisser til tider vanvittige kombinasjoner som gjorde at vi kom til mange innlegg og skuddmuligheter. Det var likevel på dødball reduseringen skulle komme. Øystein – Tverrlandets store sønn – så en frekk åpning utenfor Sagenes mur, og skrudde ballen inn fra 20-25 meter. 1-1, og en lekkerbisken av en scoring.

Vi hadde god kontroll i forsvar,og klarte å spille oss ut bakfra; Christian og Fabi hadde cirka 169 pasninger til hverandre i løpet av 2. omgang. Samtidig hadde midtbanen og vinger/spisser til tider vanvittige kombinasjoner som gjorde at vi kom til mange innlegg og skuddmuligheter. Det var likevel på dødball reduseringen skulle komme. Øystein – Tverrlandets store sønn – så en frekk åpning utenfor Sagenes mur, og skrudde ballen inn fra 20 – 25 meter. 1-1, og en lekkerbisken av en scoring.  https://www.youtube.com/watch?v=UZFdhJJF4LI

For rett etterpå angrep vi med hele laget, og finspill av blant annet Nicolas, og et skudd fra Gonzo, kom ingen andre enn Dahl og trilla inn returen – 1-2, og guttens tredje scoring på åpent mål for sesongen var et faktum. Sagene begynte på dette tidspunktet å miste det, men det ble enda verre da Ketil etter etter fantastisk oppspill til Gonzo (via Øystein ifølge ham selv med ønsket om å komme seg opp på Fantasy-pallen) ble taklet på etterskudd, og dommeren ikke fikk med seg om Gonzo eventuelt sto på riktig side av midstreken eller ikke. Spillet gikk i hvert fall videre, Gonzo runder av keeper og klinker ballen i kassa. 1-3 og VSFs snuoperasjon var en faktum (Wolla, snuoperasjon var en faktum da bror! hilsen Thomas). Da var det ikke noe annet å gjøre for midtbanespilleren fra Sagene enn å kalle bakre firer for et «fitte-forsvar», noe som er vanskelig å være uenig i.

Sjur og Ketil kom innpå igjen, og bidro til å tette igjen bak, og holde på ballen til dommer blåste av. En ekstremt viktig seier for VSF, men på grunn av blant annet Kurdistans forfall mot Sørkedalen (6-1 til Sørkedalen) er vi ikke ute av gjørma enda. Det ligger 7 lag mellom 15 og 21 poeng (vi har 17), og vi kan i teorien bli alt fra 4. plass til 10. plass og mulig nedrykk. Derfor er det ekstremt viktig fortsatt å slå Sørkedalen, eller eventuelt som tabellillustrasjonen viser, cumme dem i trynet!

 

Stor takk til Jonas for å ta på seg oppgaven å skrive kamprapporter i Meiers fravær!