Coach Strømme krevde kun én ting før denne kampen: at Sørkedalen skulle bli «dobbeltfistet lang opp i rasshølet!». Og laget responderte! Etter at Sørkedalen-keeperen, for anledningen i en meget velvalgt keepertrøye, hadde plukket fire baller ut av nettet kunne VSF konstatere at en historisk seiersrekke på hele tre kamper var et faktum! Og ikke minst; plassen i sjette divisjon er sikret!

Opprinnelig lagoppstilling:

Jonas

Anders HM – Fabian – Ulrik – Myking

Øystein – Christian – Lars Mathias

Nicholas – Eric Breit – Erik Dahl

Benk: Henning, Jostein, Sjur, Siem (tilskuer), Meier (tilskuer)

Meier ruslet inn portene på ærverdige Frogner Stadion akkurat i tide til å rekke at Sørkedalen oppskriftsmessig tok ledelsen etter et i beste fall tvilsomt straffespark. Sørkedalen, denne gjerrige Celtic-kopien, fikk heldigvis ikke nyte ledelsen for lenge. Det lå i luften at VSF hadde sjansen for et godt resultat her.

Jonas the Thundercock ble sjeldent satt på de helt store prøvene. Mest minneverdig er nok da VSF ledet 1-2 og Sørkedalen spilte en lang ball langs VSFs høyreside. Ballen er akkurat litt for lang for den grønnstripede vingen. Som en vulkan kommer Jonas stormende fra målet, helt ut til sidelinjen og motherfuckings dundrer ballen fullstendig til helvete, til brølet av Josteins «fuck you, ball!!!».

Videre skulle Jonas «drøye tid» i annen omgang. Det var i hvert fall forklaringen da han helt upresset skulle ta ned en ball på brystet. Dessverre brystet han den såvidt utenfor egen stang og elegant ut til corner til Sørkedalen.

I forsvar sprintet Myking som normalt opp og ned langs høyresiden og viste stor arbeidsmoral. Dessuten hadde han et imponerende skudd/pasning/innlegg opp på rad 46 i annen omgang. I forsvar tok bursdagsbarnet Børresen og mannen fra der de snakker med myke konsonanter, Fabian the Loch Ness Monster, ansvar og hadde god kontroll på det som tradisjonelt er Sørkedalens eneste offensive trussel: Kim. Jævla Kim. Kim er høy, blond, har en hårmanke som neppe forsvinner med det aller første, og vinner alt av hodedueller. Heldigvis møtte han i kveld på denne jævelen:

Videre hadde Thor Heyerdahl stått opp fra de døde for å storspille på høyreback. Det er nesten uvirkelig å se hvor solid høyresiden til VSF blir med ham i storform på backen. Sørkedalen hadde lite å komme med, og fant kjapt ut at her var det nyttesløst å forsøke. Bra! Men skjegget kan vi kanskje prate om snart. Det finnes en god barbershop her på Torshov jeg kan anbefale. For å si det sånn.

På midtbanen fortsetter Lars Mathias å imponere med enorm arbeidsmoral og til tider fantastisk pasningspill. Det var flere ganger han fikk forsvaret til å sprike mer enn en elgku i brunst. Dessuten noterte han seg for et aldeles nydelig frisparkmål, hvor han skrudde kula over muren og utagbart til høyre for keeper – til 1-4. Gamle Strømme jublet idet ballen forlot foten fordi han selvfølgelig hadde sett hvor dette bar hen.

Christian ble i kveld satt som den defensive av de tre på midten, i VSFs yndligsformasjon 4-3-3. Christian har en ekstrem ro med ballen, en nonchalant teknikk, og spilte ballen på en meget fornuftig måte. Ikke mist satte han den utrolig viktige 1-3 scoringen etter at Jostein the New Baked Daddy – eller nybakt far, på godt norsk – på ekte goalgettervis satte en corner fra Øystein på keeper. Christian var dermed påpasselig frempå og dundret kula inn i nettet, før han etterpå løp rundt som en hodeløs kylling i ekstase. Et flott, og noe forstyrrende, syn!

Og Øystein! Kleggen! The Wild Hurricane! The Kondsjonsmonster! Det er mange kallenavn som kunne passet for denne sjarmerende karen med den følsomme førstetouchen, men det mest naturlige blir nok det alle uansett tenker:

Jeg skal prøve å kutte ned på pain-skillza. Næææt.

Den fremre treeren fungerte også svært godt i kveld, særlige med den kliniske avslutteren Eric Breit. Topscorerlista til VSF er et begredelig skue, hvor Breit i hvert fall troner øverst med sine 5 scoringer. Kveldens scoring, utligningen etter straffemålet til Sørkedalen, var riktignok en nyyyyydelig avslutning i bue over keeper og inn i det tomme målet. En upåklagelig scoring! Feiringen var derimot – nok en gang – ikke like upåklagelig. Om det var et forsøk på å gjenta feiringen fra forrige scoring, adrenalinet, eller en ny feiring han hadde øvet på i de sene nattetimer – jeg vet ikke. Men å se en 190cm høy kar på 95kg løpe rundt som en papegøye på speed er et syn jeg dessverre ikke kommer til å glemme med det aller første.

Nicholas løp og løp som vanlig. Innsatsen gutten legger ned er igjen vanvittig, og en meget viktig faktor i VSF sitt spill. Dessuten hadde han en unik førstetouch, spesielt da han skulle ta ned en lang og høy ball… med fjeset. Ballen traff trynet hans til et rungende klask. 

Og Erik Dahl  – hva skal man si? Det tok noen kamper, men mannen har omsider fått utløst sitt fulle potensial. Makan til hvor mye kvalm han klarer stelle i stand med sine løp og direkte spillestil. Han hadde bare misforstått at de knallharde skuddene skulle mellom stengene, ikke utenfor. Dette minnet Strømme ham om i pausen, og skal derfor selvfølgelig ha sin del av æren for den meget gode avslutningen i nærmeste hjørne. 1-2 til VSF. Coaching i verdensklasse, dere.

Henning kom etterhvert inn og tok over høyrebacken hvor han bidro med energi og offensive løp. Jostein the New Baked Daddy gikk inn på topp og hadde den frekke avslutningen i forkant av Christian sitt mål. Meget hyggelig gjensyn med begge to!

Sjur the Gladiator tok over for Dahl etter at sistnevnte hadde fått en albue i trynet og måtte ut fordi blodet stod til alle kanter. Dette sørget for at gjerningsmannen fikk et fortjent direkte rødt. Det beste var selvfølgelig da han ropte «Slutt å film a faen!» mens Dahl stod der og blodet fosset. Jævla nørd, ass.

Uansett, Sjur var mest opptatt av å bli tett markert av Sørkedalens høyreback. Meget tett markert. Faktisk så tett markert at vi på benken begynte å lure på om det var noe mer mellom de to. Backen holdt godt rundt ham og Sjur smilte storfornøyd, samtidig som han mumlet noe med «m m m come to papa». Særlig glad ble han da han ble konfrontert med dette. Utenom det bidro Sjur med offensive løp. Dessuten sørget han for at Sørkedalen fikk sitt andre direkte røde kort for kvelden, da han ble utsatt for en horribel takling rett bakfra.

Det gikk uansett bra, og VSF sikret med kveldens seier videre spill i sjette divisjon. Det har vært meget inspirerende å se hvordan laget, når det gjelder som mest, har tatt seg sammen de siste tre kampene. Lagånd, karakter og kvalitet er stikkordene som kjennetegner laget nå om dagen. Dette blir også bevist ved at lagkamerater, som Meier og Håkon møter opp på kamp til tross for skader, for å støtte lagkameratene frem. Det er også meget hyggelig å se gamle Siem tilbake på gamle trakter.

Jeg blir meget stolt av hele gjengen, og føler meg beæret av å få være en del av denne gruppen. Gratulerer med seieren, og ikke minst til Ulrik Børresen som fylte sine 27 år i dag. Fremdeles et ungtalent.