Varmt på dagen, dritkaldt på kvelden og et VSF med hele 18 mann på kamp. Det kan bare bety én ting; det er duket for sesongstart.

Opprinnelig lagoppstilling:

Mikael
Tegle – Jon Fredrik – Fabian – Torper
Axel – Mikkel – Lars Mathias – Øystein – Erik Dahl
Sofiane

Benk: Meier, Jostein, Håkon, Jan Christian, Åsbø, Eric Breit, Nicholas

VSF – eller, som Stabæk kaller oss på sine hjemmesider; Vinderen SFC – har så vidt jeg husker aldri vunnet en åpningskamp i serien. Denne gangen møtte man et ungt Stabæk 3, krydret med noen avdankede 2. divisjonsspillere, som etter sigende hadde gått ubeseiret igjennom hele 8. div og 7 div. Da er det vel strengt tatt bare å legge sammen to og to. Og da får man som kjent fire.

Jakob Myking møtte veggen etter en fuktig tur på et bordell i Las Vegas, skadet armen (don’t ask) og er ute i tolv uker. Med mannen med én registrert scoring – i 2013 – ute, var det stor tvil om hvem som skulle sette målene for VSF.

Det skulle ikke bli selvutnevnt tinder-ekspert Axel Siem, som fikk to enorme sjanser i løpet av de første 15 minuttene. Spesielt var den ene av den helt lekre sorten – kun slått av Håkon sitt skudd fra fire meter den gangen mot Korsvoll, som endte opp på rad 46.

Axel står mutters alene på 16 meter, har all verdens tid, og kan velge å plassere kula til siden for keeper, ta seg tid til å runde sisteskansen, eller finne en annen fresh måte å sette ballen i nettet på. I stedet blir det det slappeste skuddet jeg har sett siden Ilombe Mboyo sin straffe mot Waasland-Beveren, og ballen triller i ro og fred mot corner-flagget. Ikke sett den, altså? Den kan du se her.

Neida, Axel. Så lenge du gjør så godt du kan, er det ingen som kan forvente noe mer.

Sofiane fortsatte sitt kjente dribleshow på topp. Det er ingen tvil om at franskmannen har en teknikk som trumfer de aller fleste i divisjonen, men en venter også her fremdeles på det sagnomsuste sluttproduktet. Gutten drar uansett på seg flust med motspillere, og kan i det hele tatt klappe seg selv på skulderen for en vellykket debut.

Vellykket debut hadde også Mikkel, som sammen med Lars Mathias (aka mannen-med-en-tape-rundt-armen) og evigunge Øystein dannet den svært så solide midtbanen som regelrett rundspilte Stabæk de første 15-20. Gratulerer til VSFs gullkavl – måtte fremtiden være lys.

Fabian er en populær kar på VSF. Høy, fyldig hårmanke, hyggelig og med en dame som liker Voss. Like populær var han imidlertid ikke etter 17 minutter, da han regelrett voldtok den hinsides hurtige spissen til Stabæk (jævla feiginger som speller med slike spillere) innenfor 16.

«Rødt», gråt Stabæk-spillerne. «Filming», brølte Jostein. «Eg var jo ikkje nær ham, for helvedde, det e jo ‘kje någe straffespark da der!», sa Fabian. «Ro, ro, ro din båt, ta din åre fatt», nynnet dommeren, og pekte på ellevemetermerket. Målet var, som alle syv, selvfølgelig bare flaks, men mål likevel.

Erik Dahl og Tegle hadde inntatt rollen som de største grisene på Blå natt til søndag. Det begynte slik;

…så skrudde de sjarmen på full styrke:

….før de endte opp her:

Ved siden av Fabian spilte Jon Fredrik. Jeg kjenner deg ikke godt nok enda, Jon, så du skal få slippe unna de verste skrønene for denne gang – men, vit at det kommer, gutt. Vit at det kommer.

Han viste uansett prov på kvalitet og at VSFs transferkomité vet hva de driver med om dagen, etter at de fikk spenn å kjøpe spillere for. VSF gleder seg enormt til å se gutten i aksjon igjen, for det er liten tvil om at han styrker laget. Grattis med vel overstått, gutt!

Mikael måtte nok en gang ut med skade før første omgang var over. Meier så febrilsk bort på benken og lurte på om noen ville stå i mål. Stille som graven. De seks slaskene så alle ned i bakken, måtte «ta en telefon» eller var plutselig blitt døve. Så Meier – med sine 174 cm – endte opp i kassa, og ordnet med det sesongens første fantasypoeng for clean sheet. Mikael ble klar igjen og kunne – heldigvis for Meier – stå hele annen omgang. Digg. Meier kom innpå etter pause og var som vanlig klart best av alle.

Jostein hadde brukte halvparten av første omgang på å skjelle ut både dommer og motspillere, samt gi reprimander hvor han påpekte hvor heftig rundspilt Stabæk ble. God gammeldags jinxing der altså, for fem minutter senere stod det 3-0 og pause. I annen omgang kom han innpå i en noe uvant posisjon som midtbane sentral, og danset rundt på banen til sluttsignalet lød, elegant som en gaselle på prærien.

Jostein er heldigvis ganske god til velge draktstørrelse.

Uansett, jeg gidder faen ikke sitter her og skrive utfyllende om alle 18, så here goes;

Jan Christian deltok også etter pause, og hatet som regel livet sitt som ving. Imidlertid var det noen tendenser her og der! Håkon legger som alltid ned en ærlig innsats, og blir stadig plassert i flere forskjellige posisjoner i løpet av en og samme kamp; dette tar han med stor profesjonalitet, uten å klage. Eric Breit kom også inn og spilte i en slags selvdefinert ving/spiss/jeggjørhvafaenjegvilsådratilehelvete-posisjon. Et interessant skue, men neppe noe som gir oss 5. divisjonsspill med det aller første. Torper ble byttet ut etter 30, tenkte at nok var nok, satt seg på benken og samlet kreftene etter all 96-en som ble drukket på det svært så morsomme årsmøtet på lørdag.

Til dere som ikke var der; der gikk dere glipp av noe! Jævla losers.

Nicholas bidro som vanlig med enorm innsats begge veier, og det er tydelig at all kondisjonstreningen (det vil si, jogge hele veien fra byen og hjem til Voksenkollen kl 4 natt til søndag) bærer frukter. Mr. Asia 2009 hadde også noen fremspill som nesten førte til farligheter. Nesten river imidlertid som kjent ingen av hesten, så her er det bare å fortsette!

Skal vi se, hvem har jeg glemt? Christian Åsbø, den jævelen. Christian brukte mesteparten av tiden på benken i første omgang på å snakke om hvordan Andreas Tegle var favorittspilleren hans på VSF, og hvordan han «hadde kjøpt drakte med navnet hannes om eg kunne». Så ble han slengt innpå med et rustent kne, og gjorde sine saker bra. Dessverre var dette imidlertid selvsagt verken laget eller forsvaret sin dag.

Anyways; det bør kanskje igjen understrekes at vi faktisk spilte rimelig godt hele første omgang. Store deler av omgangen ble Stabæk regelrett rundspilt, og av en eller annen grunn sitter man faktisk igjen med en ikke alt for ille følelse, selv etter et såpass stort tap. Det skyldes nok at vi i de neste kampene møter Jutul, Sørkedalen, Furuset og Ullern 3 – lag vi har møtt før og hvor det er svært store muligheter for å plukke trepoengere, i hvert fall om vi fortsetter som mot Stabæk.

Neste kamp er dessuten første hjemmekamp! Det betyr lagbilde med fotograf Simen Faye-Schjøll. Gitt at han ikke er skadet/syk/forstuet ankelen/føler seg litt sliten/brygger på halsbrann/fått vannkopper, selvfølgelig.

Husk reglene for banens beste; du kan, om du deltok på kampen, avgi tre stemmer, til tre ulike spillere. Og nei, du kan ikke stemme på deg selv. Jeez.