VSFFC – Jutul 5-3

VSF startet hjemmeformen med en historisk tidlig trepoenger mot de grønnkledde fra… litt usikker, men dritlangt ute i Bærum et sted. Nestleder Bøe omtalte formålet med kampen meget treffende: å fremstå som et godt lag gjennom to omganger totalt.

Opprinnelig lagoppstilling:

Mikael

Tegle – Simen – Åsbø – Fabian

Håkon – Lars Mathias – Jon Fredrik

Sofiane – Erik Dahl – Axel Siem

Benk: Meier, Eric Breit, Anders HM, Mikkel, Nicholas, Jan Christian, Øystein

Før halve troppen nebber seg opp fordi denne kamprapporten kommer noe sent, vit dette; jeg har ikke laptop om dagen. Det vil si, jeg har laptop, med ingen lader. Og som man sier; «om man lader ikke inn kan stikke, duger laptop heller ikke». I hvert fall er klokken 17:00 søndag ettermiddag, og jeg sitter på lesesalen på juridisk fakultet og forfatter dette rælet. God stemning.

Kampen mot Jutul var meget godt gjennomført. Problemet med godt gjennomførte kamper, er selvsagt at det er lite funny å tak i, så i stedet blir dette skrevet som en slags hyllest til VSFs fantastiske spillere.

Mikael rakk så vidt kampstart fordi han trodde det var tirsdag. Dette var i hans hode selvsagt også helt legit, fordi «mamma trodde også det var tirsdag». Mikael der altså, mine damer og herrer. 28 år.

Et kvarter ut i første omgang kom også Nicholas. Med tanke på at kampstart var kl 20:15, er det naturlig at han hadde forsovet seg. Døgnrytme skal man altså ikke tulle med.

Det sagt, så stod Mikael en meget god – og skadefri – kamp. Sisteskansen var solid og ryddet opp i det meste, før laget helt på tampen av kampen raknet noe. Det spilte uansett liten rolle, for da gjenstod det to minutter, og VSF ledet saftige 5-1. Imponerende av keeperen!

kahn

For øvrig presterte jeg å klikke «print» i stedet for «Paint» på profilbildet til Mikael, så ja.. nå ligger det et bilde av gutten printet ut på fakultet her et sted. Og siden det meste er låst, så kan vi gratulere en heldig finner med nytt bilde å henge opp på veggen. Nok om det.

Simen er dessverre både skade- og sykdomsutsatt. Denne kvelden var han imidlertid tilbake, og gjorde et comeback man ikke har sett maken til siden før påske i år 30. Det hører nok med til historien at han og Åsbø til tider skapte litt spenning, men noe action må man imidlertid ha! Fabian hadde på sin side stengt av venstresiden i en uvant backrolle, mens Tegle gjorde det samme på motsatt side.

Karene er lutter øre når Fabian snakker.

Karene er lutter øre når Fabian snakker.

Meier hadde tilfeldigvis møtt på Tegle kl 0330 natt til søndag. Den blonde fole hadde vært ute på rangel, men var i strålende humør etter å ha ropt på elgen fire ganger i fontenen på Youngstorget. Digg.

tegggle

Shit, jeg er på tidendes tregeste maskin (en av de hvor du skriver en setning raskere enn maskinen oppfatter det, slik at du sitter i halvannet minutt og venter på at setningen skriver seg ut etter at du faktisk har skrevet den), og siden klokken mange og jeg ikke engang er halvveis, tror jeg vi bare kjører på.

Eric Breit hadde klippet seg som Giroud, og stengte venstrebacken før VSFs venstreside takket for seg fem minutter før slutt. Imidlertid er han én av to (Meier er selvsagt den andre) som kan skilte med denne grisefete genseren.

Breit

Med tre på midtbanen hadde VSF stor kontroll. Lars Mathias hadde sett seg lei på tapen rundt armen sist kamp, og funnet frem kapteinbindet fra guttedagene i Ytre Rælingen. Terrieren Håkon og nyervervelsen Jon Fredrik gjorde grovarbeidet mot sjokkerte Jutul-spillere. Meget imponerende, og ikke minst inspirerende, innsats av alle tre.

Videre er det meget verdifullt for VSF å kunne bytte ut disse tre med klassespillere som Mikkel, Øystein og Anders HM. Det gjorde at VSF – i motsetning til mot Stabæk 3 – ikke mistet momentum, men kunne fortsatte å kjøre over midtbanen til Jutul. Ekstremt gledelig å se!

Mikkel viser seg stadig verdt hvert eneste øre. Gutten har et meget klokt fotballhode, et herlig driv og en silkemyk teknikk. Derfor var det et rørende øyeblikk da han noterte seg for sin første offisielle scoring i oransje. Med en meget frekk chip sendte han Jutuls midtstopper på tur til pølseboden (som for øvrig ligger på bensinstasjonen på Bjølsen), og ba ham komme tilbake med ett stykk baconpølse med ekstra løk og ost. Innen midtstopperen var tilbake for å høre om han også ville ha cola, hadde Mikkel dunket inn en betryggende 3-1 scoring. Jubelen, entusiasmen og engasjementet – ikke kun hos ham, men hos hele laget – var et svært gledelig syn hos et gammelt trenerhjerte.

touching

Vel blåst!

Før det hadde Sofiane kommet til sin rett på høyrekanten. Han dro av mang en spiller – som vanlig – men denne gangen skal det påpekes at han nok også benyttet medspillerne i noe større grad. Og når det først klaffer for franskmannen, da klaffer det. Øyeblikket han dro av tre motspillere og serverte Lars Mathias med et perfekt innlegg sitter friskt i minnet. Derfor var det vel fortjent at det var nettopp Sofiane som ga VSF den viktige 1-0-ledelsen, med et nådeløst skudd etter forarbeid av Siem og Erik Dahl. Deilig, og som Erik Dahl pleier å si: «den der husker du når du legger deg i kveld».

Jon Fredrik viser stadig at han begynner å bli varm i trøya. Blant annet har han et meget skarpt øye for detaljer; etter å ha blitt byttet ut med skade, var han mer opptatt av vindretningen enn Terje Alsvik Walløe. Dette var nemlig en «taktisk fordel» vi «burde utnytte til det fulle». Hvis ikke, kunne vi «like gjerne legge oss ned som en polsk prostituert på et julebord i Krakow».

Mulig de sitatene er tatt noe fritt fra hukommelsen, men poenget står.

Øystein kom inn og gjorde sine saker meget godt. Han utgjør en del av hjertet i det Nicholas i to år har kalt «det nye VSF» – nemlig den solide midtbanen. Meget beleilig var det derfor at benhinnebetennelsen han pådro seg på trening tidlig januar, og som kom til å holde ham ute «omtrent ett år», heldigvis ga slapp akkurat idet sesongen startet. Tommel opp for det, i hvert fall.

Jan Christian er også en som begynner å bli varm i trøya. I kveld noterte han seg for to meget viktige scoringer – én stanget han inn med knollen, og på den andre var han på rett tid til rett sted. En toppscorer verdig altså, og med tre scoringer til knuser han fjorårets toppscorer; Eric Breit (som tronet øverst med hele… fem mål). Vi krysser fingrene for at det fortsetter, og at det er flere scoringer i vente!

Erik Dahl og Axel Siem beklet hver sin kant i første omgang, og skapte mye kvalme for Jutul-backene. For øvrig er det godt å se at vi fremdeles forsøker på langskudd over keeper rett etter senterspark (er det sånn det skrives?). Det tror jeg aldri jeg har sett funke, noensinne.

Til deg, Dahl,

Til deg, Dahl,

Meier hadde stått på sidelinjen stort sett hele kampen. Karene så så lykkelige ut der de sprang rundt, og den godhjertede Meier fant det for godt å bytte ut noen av dem. Det kom derfor noe uventet på gamle Strømme at Nicholas plutselig måtte ut med krampe. Med frosne ben og innbytterpuls etter å ha stått på sidelinjen i shorts i 88 min, overtok norsk-sveitseren rollen som høyreback. Det endte rett i spurt mot Jutul-vingen, og lang historie kort; den posisjonen spiller han aldri igjen.

Seriøst, nå er klokken 18:10, og det tar en evighet å skrive dette pga denne ultratrege maskinen, så jeg tror jeg gir meg der. Det er helt håpløst assa, lover. Dessuten stenger det her nå. Beklager det, satser på å komme sterkere tilbake neste rapport.

Forresten; meget hyggelig med besøk av Myking og hans langt bedre halvdel.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s