Det er meget fristende å copy paste fra tidligere kamprapporter mot Sørkedalen, for i kveld gikk det som det alltid har gått når vi møter disse Celtic-lookalikesa; vi er på høyde – og i store deler av kampen bedre – men klarer likevel, og på nye, oppfinnsomme måter, å rote det til for oss selv. 

Opprinnelig lagoppstilling:

Mikael

Simen – Åsbø – Tegle – Torper

Lars Mathias – Håkon – Jon Fredrik

Sofiane – Erik Dahl – Axel Siem

Benk: Meier, Nicholas, Eric Breit, Fabian, Mikkel, Jan Christian, Anders HM.

Det bor utvilsomt mål i det oransjekledde laget fra Oslo vest, og man skulle tro at fire mål holdt til seier, selv i 6. div. Imidlertid må forsvarsspillet heves betraktelig, skal man ha noe håp om å samle trepoengere i fremtiden. I kveld har vi ingen andre enn oss selv å takke for at vi nok en gang går tomhendte og bitre hjem fra en kamp mot de grønnkledde.

Mikael hadde funnet vinnerresepten fra sist kamp, og tenkte at det skulle funke som fjell også i kveld; la vær å varme opp. Rett og slett møte opp, skifte, finne en digg sitteplass, ta seg et par saltsild og vente til kampstart. Forøvrig en taktikk Meier har fulgt slavisk siden han var 13. Bortsett fra det med saltsild. Er på lavkarbo, vett. Kan ikke være 174 cm på sokkelesten og veie 84 kg, ikke sant.

Uansett, dette funket kanskje sist kamp, men i dag måtte keeperen hente hele fem baller ut av nettet. Det hører med til historien at han reddet et straffespark med en tigerredning, men mest minneverdig var det da han på corner brølte «KEEEEEEPEEEEER!!!!» og med brask og bram hev seg ut i feltet – bare for at 9’ern til Sørkedalen nådde ballen før ham og headet den inn i tomt mål.

God stemning.

På venstrebacken kjente Torper at det ble litt for mye falafel og hummus i Dubai, men la igjen en god innsats. Den hvite Cafu – bedre kjent som Simen – kom til sin rett på høyrebacken og kom fra det med bravur. Han la blant annet igjen en perfekt ball til Meier som satte kula i tomt mål, men Simen ble feilaktig avblåst for offside. Bittert! Forøvrig var dommeren mer vilkårlig enn drankerne på Sandaker café (lyst til å sjekke det ut? Don’t.) hva gjaldt offsideavgjørelser. Makan.

Kim – han jævelen som scorer ca alle målene til Sørkedalen – møtte denne gangen opp uten dame og den episke bikkja, uten at det påvirket ham nevneverdig. Sørkedalens høyreiste nr 9 scorer alltid – ALLTID – mot VSF, og denne gangen var intet unntak. Tegle hadde fått den vanskelige oppgaven å håndtere ham, og gjorde det egentlig ganske bra. Imidlertid kom nok sørkedalspissen best ut av duellen denne gangen, ved å score tre (?) av målene deres. Det er uansett ingen tvil om at Tegle er en meget verdifull ressurs for laget, og det er godt å se at lysken har tillatt ham å møte opp jevnlig!

 

Dessuten dunket han inn sin første scoring for sesongen på corner! Det skal sies at ballen traff ryggen til Meier før den gikk i mål, så egentlig var det bare en assist. Neida, Tegle. Du skal få den.

Åsbø fikk også sitt å stri med i kveld. Forsvaret er til vanlig lagets styrke – blant annet var vi blant de gjerrigste lagene i serien sist sesong – men i kveld var rett og slett ikke forsvarets kveld. Det gjelder ikke nødvendigvis de fire bakers, men forsvarsspillet til laget som helhet. Better shape up til neste gang, folkens! Blir ikke noe champions league på denne måten! Og det gjelder laget.

Heller ikke midtbanen var helt seg selv i dag. Det vil si, både Lars Mathias, Håkon  og Jon Fredrik kjempet som løver, men rytmen i laget stemte rett og slett ikke helt. Selv om VSF i store deler av kampen hadde god kontroll på midtbanen, ble det i kveld etterhvert uvanlig mange balltap. Vi satser på at laget slår sterkere tilbake om en uke!

 

Men, men. Om vi slipper inn mange mål, er det i det minste godt vi har angripere som scorer mange mål. 9 mål på to kamper er slettes ikke verst, og VSF er blitt litt som Liverpool fra sist sesong; de første 25 minuttene av kampen overkjøres motstanderen. Uten sammenligning forøvrig.

Den som sover dårligste i natt, er nok Erik Dahl, ved å ha brent to gedigne sjanser etter å ha blitt perfekt servert av den giftige Meier begge gangene. I så måte kom han akkurat i kveld nok best til sin rett på venstrevingen, der han i første omgang lagde en hel haug av kvalm. Blant annet serverte han en rekke farlige innlegg. Men kanskje hadde han hodet fullt av andre ting, feks da Meier gruste ham i et sett squash tirsdag morgen (de resterende 8 settene lar vi ligge for denne gang).

Axel Siem har mast i det uendelige om at målene skulle komme, bare han fikk drakt nr 9. I kveld var det omsider duket for guttens første ligascoring etter comebacket i oransje. Etter at Dahl la nydelig igjen til Lars Mathias, som serverte en millimeterpresis pasning i bakrom, avsluttet Siem kaldt til venstre for keeper. Alltid et rørende syn å se gamle helter tilbake i aksjon! Etter utallige intervaller i Torshovdalen begynner jaggu også ølmagen å gi slipp. Du verden.

Det ble som vanlig gjort en haug av bytter, da vi i utgangspunktet var rekordmange (21) spillere som ville på kamp. Eric Giroud hadde fått lagt kidsa og rukket kamp, og tok over spissrollen som targetman i annen omgang. Mikkel fortsatte sitt driv på midtbanen, og klarte seg meget bra, til tross for å ha blitt godt pakket inn av oppmerksomme Sørkedalen-spillere. Mikkel noterte seg dessuten for scoring for andre kamp på rad, etter at Meier hadde vist et overblikk Xavi verdig da han hadde ballen i en kaotisk 16-meter. Såkalt ferdigscoret scoring, dere.

Nicholas kom innpå og bidro med fart og upåklagelig innsatsvilje, og hadde også et nydelig innlegg som hadde fortjent en bedre skjebne i første omgang. Jan Christian var tre scoringer unna fjorårets toppscorer, men kom ikke til noe særlig med sjanser i kveld. Det stod likevel ikke på innsatsen. Fabian kom inn i et kaotisk forsvar, og det var dessverre lite selv VSFs solide stopperkjempe kunne gjøre for å hindre tap i kveld.

Det er også meget godt å se Anders HM begynne å bli klar for 90 minutter! Han bidro med finesse, innsats og kvalitet på midtbanen til VSF, og det spørs om ikke gutten nærmer seg en startplass neste kamp. Herlig å se deg tilbake for fullt, gutt!

Sofiane er nesten alltid farlig, men kom nok ikke helt til sin rett i kveld, i hvert fall ikke før ut i andre omgang. Der hadde han et skudd hele innbytterbenken så i mål, men som dessverre gikk på feil side av stanga.

Meier kom også inn, etter at Axel måtte ut med krampe. Meier tok med Sørkedalenforsvaret på mang en løpetur, og noterte seg både for scoring (kysset selvfølgelig logoen i etterkant) og assist i kveld. Han hadde også et raid langs venstresiden som hadde fortjent en bedre skjebne – ballen  ble perfekt servert til Dahl, som lobbet ballen i en elegant, slapp bue et par meter over mål. De defensive plikter ble også tatt hånd om, og Meier la igjen både svette og blod (27 år og fremdeles skrubbsår på kne og albue etter fotballkamp, ass). Sånn går det når man kombinerer det beste fra to fotballverdener – Sveits og Norge. Spøk.

I det hele tatt stresset VSF Sørkedalen på tampen av annen omgang. Blant annet ble Axel Siem felt alene med keeper, noe som selvfølgelig førte til direkte rødt til Sørkedalenmålvakten. Da var forøvrig Jostein på niende bjørnunge, og dro i gang velkjente slagere som «hvem er disse grønnkledde», «bønder, horer og brennevin», «tre meter over» og  «kom dere hjem til dalen».

Jeg telte forresten 7 tilskuere – er ikke det rekord, med unntak av Lyn-kampen? Vennene til Sofiane, den alltid like skjønne Kristina HM, Tegles «room mate», Fabians kompis og de to bukkene bruse; Jostein og hippie-kompisen. Meget god stemning!

Jeg har fått med meg at et par av Sørkedalen-spillerne leser denne rapporten. Keeperen til Sørkedalen brakk leggen forrige serierunde mot Stabæk 3, med sykebil og hele pakka. På vegne av VSF ønsker vi ham god bedring og snarlig retur.