Av: Jostein Tenmann

Lagoppstilling:

Nicholas (Tegle) – Fabian – Christian – Torper (Jostein)

Anders HM (Mikkel) – Lars Mathias – Håkon (Øystein)

Sofiane (Jan Christian) – Eric Breit (Axel) – Erik Dahl (Sjur)

Etter et surt tap mot Sørkedalen sist, smakte det like godt som en pulled pork sandwich på Nighthawk med en seier over de blide østfoldingene i Indre Østham på Ekeberg. Oberst Fabian mente bastant at vi hadde åpnet for hardt sist, og oppfordret innstendig til en rolig åpning. Det er tydelig at han har en lojal tropp, for åpningen var veldig rolig fra de oransjes side. Erik ”Ikke kall meg playboy” Dahl hadde Ronaldo-aktige ansiktsuttrykk hver gang han ikke fikk ballen ute på
venstrekanten. Vi inviterte Østham inn i kampen, men heldigvis hadde de stilt sikte fem meter over mål. Den ene gangen de skjøt på mål i første omgang sto Mikael støtt som Thomas etter et årsmøte, og reddet nydelig. Fabian og Christian ryddet mesterlig unna teite forsøk på lange baller i bakrom, og startet flere overganger som vanlig.

Playboy-Erik

Midtveis i første forsto kollektivet at de hadde spart nok krutt, og ledet an av en solid midtbane i Lars, HM og Håkon, tok VSF kontroll på kampen. Sofiane hadde flere sedvanlige driblepiruetter, og igjen gode pasninger som nesten ga uttelling. Nicholas var en konstant trussel med sine brystkassa-bak-midjen-løp over hele banen. Breit hadde noen saftige løp i bakrom, og var som alltid en bauta i luftduellene. Men det var Playboy-Erik som åpnet scoringsballet, da han tok med seg bekken på et langt løp ut mot cornerflagget, snudde på en utgått 50-øring, og plasserte ballen rolig under keeper fra død vinkel. Klassescoring! Mikkel gikk inn for HM på midtbanen, og fylte de nette skoa og fortsatte der svigermors drøm slapp. Axel kom inn for Breit på topp, og lovet bort scoringer i hytt og pine, men det ble med Eriks ene scoringen i første omgang.

«Jeg kommer til å putte så jævlig mye mål at dere må sprette sjæmpisen gutta!!

I pausen kom Jan tok over stafettpinnen fra Sofiane, Tegle kom inn for Nicholas og Øystein sendte Håkon ut for å hvile. Med en superbenk som dette, er det ikke rart at VSF styrte alt etter pause. Van Gaal; ta deg en bolle! Jan og Tegle samarbeidet flott på høyresida, og Øystein tok kontroll på midten. Etter flere gigantiske sjanser var det Axel ”faen-jeg-kjenner-det-i-legga” Siem som igjen holdt ord, og hedda inn 2-0 etter Lars Mathias’ utsøkte hjørnespark. Overgangsryktene har florert rundt den farlige spissen, men konkurrentene kan gi opp: målet ble feiret med et vått tungekyss av diamanten. Med seieren halvveis nede i skjortlomma var det duket for to bytter til. Sjur spratt inn for Dahl, og Jostein inn for Torper. Den nykomponerte venstresida gjorde seg ikke bort.

Siem hadde som sagt lovet bøttevis av mål, og ville holde ord. Han kriget inn 3-0 etter ørten finter, tre-fire skudd på mål, og det var vel fortjent. Med en så komfortabel ledelse var VSF nødt til å slippe motstanderen inn i kampen igjen. Etter fem-seks feberredninger måtte Mikael gi tapt, og østfoldingene fikk seg en meningsløs redusering. Dette irriterte oksen Sjur, som tenkte at Axels andrescoring var så kul at han også ville ha en. Som sagt, så gjort. Ørten driblinger og tre-fire skudd på mål så stod det 4-1. Da mente Vinderen at dommeren burde blåse av. Østham kriget derimot videre, og etter at Mikael Schmeichel hadde redda med de fleste kroppsdeler fikk de sløve hammerne inn nok et trøstemål. Ufortjent, for Mikael skulle hatt en clean sheet for innsatsen.

Uansett var det en herlig innsats over hele linja, og en velfortjent seier til et lekent VSF som har mye å gå på.