Lagoppstilling:

Mikael

Nicholas (Morten) – Fabian – Christian – Torper

Anders HM (Ketil) – Jon – Øystein

Mikkel – Tegle – Axel (Jonas)

Kun 14 spillere tok turen til Stubberudmyra ved IKEA for å møte undertegnedes XX-klubb Furuset, hvor jeg spilte fra 1993 til 2008. Selv var det knyttet en del spenning til om dette ville bli et hyggelig gjensyn med gamle kjente eller om kampen ville utvikle seg til masseslosskamp og påfølgende drive-by-shooting i god Furuset-stil. På tross av litt småknuffing mellom Trøndelags store sønn Morten og Furusets store sønn Mohammed på tampen av kampen, var det gledelig å se at ingen åpenbare drapstrusler ble utvekslet mellom laget med den høye innvandrerandelen og laget med den lave innvandrerandelen.

VSF dominerte mye av førsteomgang, mye på grunn av vi spilte litt mer rett på mål, mens Furuset lekre klikk-klakk-spill ofte endte med utspill fra Mål. Axel scorte 1-0-målet etter en fin vending, hvem som hadde assisten husker ikke jeg på rappen. Noen minutter senere hadde Tegle en gigantisk sjanse hvor han tråkla ballen videre i god Morten Berre-stil inne i boksen. Dessverre ble avslutningen litt for svak, og den norsk-meksikanske keeperen Finn-Tore Camacho Bjørnsand (fun fact 1: mora hans jobba i samme barnehage som mora mi), eller «Finnish», som han ble kalt, reddet enkelt. Anders HM og Jon Fredrik kjempa bra på midten, og vi kom til flere kontringer, men det resulterte sjelden i de store sjansene. Mikkel hadde flere gode raid på høyresida, men det var ikke alltid lett å treffe Axel i boksen.

På ventrekanten hadde Øystein og Torper et svare strev med å stanse Furusets raske høyreback, som muligens var kampens beste spiller i førsteomgang. Likevel ble han mange ganger presset ut av dødlinja av Torper på utmerket vis, hvis han ikke allerede hadde blitt kontant stoppet av Øystein. Christian og Fabian hadde god kontroll i midten, og Nicholas vartet opp med noen fine taklinger på høyrebacken. Mikael hadde dermed lite å gjøre i første omgang.

På slutten av omgangen ble Morten og Ketil (uttales Kjetil) byttet inn på henholdsvis høyreback og midtbane. Axel gav uttrykk for at det var lav luftfuktighet på Stubberudmyra denne kvelden. Om det var sola eller svevestøvet fra E6 som gjorde at det føltes som man hadde spist en teskje kanel eller fått en ubrukt tampong i kjeften etter å ha løpt femten meter er usikkert. Vi gikk uansett til pause med ledelse 1-0.

Etter pausen kom Jonas inn på venstrevingen og hadde allerede visualisert hvordan han skulle score mot gamleklubben, for så å juble hemningsløst, for dermed komme på at man ikke skal juble mot gamleklubben, og dra shorten på igjen etter å vist publikum Furuset-tatoveringen på venstre testikkel. Det ble det derimot ikke noe av, selv om han fikk flere sjanser til både å avslutte og slå innlegg fra venstrekanten.

Furuset kom mer og mer inn i kampen, og kom på mange farlige kontringer etter høye oppspill. En svært Mikael vartet opp med mange gode redninger og forsvaret fikk ryddet unna. Furuset presset på videre med hurtig pasningsspill på midten styrt av Sharan Singh (fun fact 2: Broren til Harmeet Singh, Molde), og fikk til slutt kjempa seg til en muligens litt billig straffe. Ballen ble skutt hardt midt i mål, og Mikael var nesten på ballen, men det blir dessverre ingen fantasy poeng for strafferedning.

På 1-1 fortsatte Furuset å presse, men både flaks og litt dyktighet gjorde at vi slapp med skrekken. Offensivt var det ekstremt mye rom, men vi klarte aldri å komme til de helt store sjansene. Alt i alt var det en helt grei uavgjort-kamp som godt kunne ha bikka begge veier, så vi skal være fornøyd med ett poeng mot formsterke Furuset.

Nok en gang må jeg påpeke at gutta fra Furuset framstod mye mer sympatiske enn det jeg hadde fryktet. Når treneren deres på fjorårets Norway Cup fikk G15-laget til å løpe ut i disse draktene på oppvarmingen, skjønner man at vi kunne hatt en verre opplevelse denne varme mai-kvelden.