VSF er ubeseiret siden det forsmedelige tapet mot Sørkedalen i april, og hanker for tiden jevnt med poeng. Det tetter seg til blant plassene bak serieleder, og det er godt å se at VSF ikke lenger er et lag det var grunn til å tro at motstanderne nærmest gledet seg til å møte. Forhåpentligvis fortsetter dette også i neste runde mot bunnlaget fra Teisen.

Opprinnelig lagoppstilling: aner ikke. Men jeg gjetter Mikael i mål og Axel på topp.

Benk: hvem som helst utenom Mikael og Axel.

Meier presterte å få kink ryggen etter å gjøre noe så dagligdags som å ta av seg en sko, og lå derfor hjemme på sofaen med en ubevegelig rygg. Gamle Strømme ble med ett nettopp dét – gammel – og brukte kvelden på å oppdatere MinFotball annethvert minutt i håp om oppdateringer.

Ullern 3 har i løpet av seriens syv første runder måttet plukke hele 36 baller ut av eget nett, mens kun 11 hadde gått riktig vei. En målforskjell som ikke akkurat vitner om noen tittelkandidat der, altså, og VSF spankulerte kjekt inn portene på Ullern Stadion, vel vitende om at dette omtrent skulle bli som en walkover å regne.

Den tonen snudde imidlertid raskt.

Ullern åpnet ballet ved at deres nr 8 mottok kula på egen banehalvdel, før han satte opp tempoet. Han passerte VSFs midtbane lekende lett; Øystein var dypt konsentrert i arbeidet med å knyte egne skolisser, mens Lars Mathias fremdeles var på sidelinjen, opptatt med å rote rundt i diverse bager på jakt etter det sagnomsuste kapteinsbindet. «Æ skal VASK dæ» snerret Øystein og tok opp jakten. Nr. 8 kjente imidlertid sin besøkelsestid og klinte til kula. Ballen gikk midt i mål, men Mikael hadde dessverre fått epilepsi-anfall og lå sprellende på bakken som en nyfanget torsk. 1-0 til jævlene i hvitt.

Nicholas tok rennefart og meide ned første og beste Ullern-spiller. Dommern (som Lars Mathias sier) fisket frem et knallrødt kort, og Nicholas tuslet av banen mens han mumlet noe om at han «måtte uansett rekke jobb». Ullern benyttet muligheten elendig, og slo frisparket på god vei mot cornerflagget. I kveld var det imidlertid østavind, som førte kula helt opp i høyre kryss. 2-0 til Ullern, og lagleder Fabian så mer forvirret ut enn Luis Suarez da Brendan Rodgers ringte ham etter Champions League-finalen for å fortelle ham at han egentlig bare var på lån.

I forsvar var Fabian, Christian og Tegle opptatt med å diskutere typiske Jæren-ting; hvordan bli håndverker, hvordan høste poteter, og hvordan å unngå at søster blir gravid i en alder av 13. Torper satt på bakken i midtsirkelen og vugget sakte fra side til side.

Anders HM ankom denne gangen uten ryggsekk og marius-genser, og så dermed for en gangs skyld ikke ut som at han nettopp hadde kappspist med et troll og vunnet prinsessen og halve kongeriket.

Dette er forøvrig samme type dukker som ble brukt i Karius og Baktus, de mest creepy jævlene på barne-tv siden Pompel og Pilt tok forstanden fra folk sent på 60-tallet.

SE på det der. Hjelpe meg.

Uansett, Anders HM scorer ikke ofte. For å være presis; han scorer vel omtrent aldri. Men når den først sitter, da sitter den; Thor Heyerdahls ukjente barnebarn dundret kula i tverrligger og inn fra 35 meter, og noterte seg derfor for VSFs første redusering. Viktig!

Erik Dahl tok venstrevingen og stormet fremover på en langpasning fra Lars Mathias. Alene med keeper brølte Erik at «krysset er alltid LEEEDIIIIIIIIIIG!!!!!» før han meide ballen ut på ring 3.

Sofiane.

Lol.

Mikkel hadde på sin side skaffet utligningsmålet ved å drible seg forbi halve Ullern-forsvaret og vel så det, for så å chippe ballen over keeper.

Jan Christian er sjeldent mer enn 8 meter unna sin bror fra en annen mor, Håkon, og de to kom på sedvanlig vis inn på stadion hånd i hånd. Jan Christian gikk rett opp til Fabian og sa

«Hei. Heiheiheihei. Jeg gidder _FAEN_ ikke spelle noe annet enn spiss, er det klart?».

Fabian begynte å bli litt nervøs, for man vet aldri hva Jan kan finne på. «Eg vett ikkje någet», svarte nestlederen.

«Du.. du hva? Du vett? Du vett ikkje någet? Hva faen betyr det? Kutt ut det jævla røverspråket og snakk norsk, din forpulte vestlandsjævel», utbasunerte Jan Christian. 

«Kjempekjekke», sa Tegle, som stod og hørte på.

Jan knipset med fingrene og Håkon spratt frem, ut fra intet, med et balltre klaskende demonstrativt i hånda.

«Kjempekjekke», sa Tegle igjen.

«Ser du han her?», sa Jan. «Denne lille jævelen kommer streit from da ghetto yo. Om du ikke holde kjeft og gjør som jeg sier, lager han POTETMOS av trynet ditt! Hører du det, din svette pøbelfaen??». Håkon nikket anerkjennende.

«Kjempekjekke», gjentok Tegle.

«Men hva i helv..» stusset Jan, mens han stirret uforståelig på Tegle. Han ristet av seg distraksjonen og vendte blikket mot Fabian igjen. «HØRER DU DET??» brølte han, blodrød i fjeset.

«Eg…eg VETT IKKJE NÅÅGGEEEET» hylte Fabian og sprang av gårde.

«Ta ham!» sa Jan, iskaldt. En panisk Fabian med en illsint Håkon etter seg var det siste man så, før de to forsvant over haugen og inn i horisonten.

Jan Christian ruslet bort til Lars Mathias. «Gi meg den, ræling», sa han, og flerret til seg kapteinbindet, før han brukte det som pannebånd. «Let’s rumble» sa Jan, og det var klart for annen omgang.

Axel hadde på sin side bedt om å få starte på benken. Spissen slet med tommelkrampe etter å ha rundet tinder gjentatte ganger, og var ikke helt i form til kampstart. I det siste hadde han fått noen matches, og det var en lettelse å våkne til noe annet enn breking og en seng full av ull.

Man trenger heldigvis ikke tommelen til å score mål, og Axel førte VSF opp i ledelsen fra ellevemetersmerket etter at Christian Åsbø på sedvanlig vis hadde filmet seg til straffe.

Jon Fredrik satte 4-2 på brassespark. Man skulle tro seieren var i boks, men de siste minuttene tok likevel lenger tid enn åpningssekvensen i enhver HBO-serie. VSF red imidlertid av stormen, og sikret med det nok en seier og tre poeng.

Det er kanskje ikke nødvendig å påpeke det åpenbare; jeg så ikke kampen. Grattis med seier, vel blåst, og vi er nå på en fin liten ubeaten run. Vi har ikke tapt siden Sørkedal-kampen, der Jostein dro i gang noen egenkomponerte sanger man neppe finner i noen salmebok med det aller første. Måtte det fortsette.

Stem på banens beste. Stenger i morgen rundt midnatt-ish.

 

 

 

 

 

 

ødelagt rygg

 

 

 

 

 

 

 

 

Axel hade krampe i tommelen etter alle tider – breking, ull