Et ekstremt bittert og meget, meget ufortjent tap avsluttet det som nok er tidenes beste vårsesong for VSF sin del. Femteplass skal ingen kimse av, og over oss ligger Sørkedalen med ett poeng mer og én kamp mer spilt. Det får være godkjent.

Opprinnelig lagoppstilling: er det egentlig noen som bryr seg?

Benk: Jostein, Meier, Nicholas.

Fabian hadde satt opp et slagkraftig mannskap fra start. Han kastet et raskt blikk bort på Stabæk-gjengen, som var i full gang med oppvarmingen; 15 karer i identisk treningstøy bedrev stigningsløp, øvelser, firkantspil – you name it. VSF, derimot:

Etter at lagene hadde hilst på hverandre, samlet Stabæk 3 seg i en sirkel og brølte et heidundrende heiarop. VSF skulle prøve noe av det samme, men endte opp med å se ut som en flokk pingviner som forsøker å holde varmen i Antarktis.

Stabæk hadde bestemt seg for ikke lenger å være ligaens feigeste lag (ved siden av Ready 2, selvsagt) og lot derfor 2 divisjonsspillerne bli hjemme. Det var helt tydelig, all den tid VSF overkjørte blåtrøyene store deler av første omgang. 1-0 ved Axel ble utlignet etter et unødvendig straffespark (VSF gir bort alt for mange straffer), før Stabæk stanget inn 1-2 på corner. 100 % uttelling for pappaguttene fra vestkanten, og sjansesløseri til den store gullmedalje av de oransje lasaronene fra alt mellom Frankrike og Jæren.

Axel smalt så inn 2-2, før han chippet inn 3-2. To nydelige mål, men det mest minneverdige var selvsagt feiringen etter 3-2-målet. Axel la seg – som det droget han er – ned på bakken, før Meier kom løpende fra benken og kastet seg over ham. Noe overraskende var det imidlertid at flere slang seg på, og plutselig lå hele VSF i en eneste stor haug på banen. Et nydelig syn og bevis på en herlig team spirit! Og litt lættis, med tanke på at Stabæk satte både 3-3 og 3-4 like etterpå.

Jeje, etter slike bitre tap er det alltid like lite fristende å skrive kamprapport, så resten tar vi kjapt;

Forsvaret, ledsaget av Christian og Fabian, med Torper og Morten på backene, var meget solid. Stabæk hadde lite å hamle opp med her, men var effektive i kveld. Honnør til forsvaret som stod på og viste seg fra sin (nesten) beste side. Om det fortsetter slik, vanker det mange poeng!

På midtbanen jobbet Anders HM, Jon Fredrik og Lars Mathias iherdig.  Flankert av Mikkel og Sofiane, lagde de svært mye kvalm for Stabæk-boyza. Solide spillere hele gjengen.

Nicholas kom inn for Sofiane og jobbet utrettelig. Mr. Asian noterte seg for en strålende tversoverpasning innledningsvis, og nedlegger en upåklagelig innsats!

Jostein kom inn for Axel, før han ble plassert på vingen. Det ble ingen scoring i dag, men innsatsen skal ingen ta ham på. Dessverre holdt det ikke helt inn for laget i kveld.

VSF spiller som kjent med bare én spiss, og når man er så heldig å ha en som bøtter inn mål på bestilling, er det vanskelige arbeidskår for gamle Strømme om dagen. Det ble med nok et innhopp på ti minutter, og lite verdt å merke seg her.

Med gjennomgangen unnagjort, minner jeg om sommeravslutningen på lørdag!! Da blir det DF (jfr. Mikkel) – dagsfyllaaaaa. Neida. Joda. Joooooda.

Jeg vil dessuten rette en stor takk til Mikael Zeiner, som stilte opp da VSF trengte ham som mest. Som avtalt tar Jonas over keeperplassen fra høsten av. Nå har imidlertid Jonas vist seg som en meget habil utespiller, så spørs om Mikael ikke blir tvunget tilbake tidligere enn han selv setter pris på. Uansett; takk Mikael!! Vi ringes nok før du aner, og sees selvsagt på lørdag.

Forresten; Øystein «tar no… tar no i hvert fall sikte på» å komme på trening på torsdag, da. Lol.

På vegne av styret ønsker jeg samtlige en riktig god sommer! Alvoret starter igjen i august!!