Lokomotiv Oslo – VSFFC 3-0

Skrevet av Jonas:

Det var duket for nok en regnvåt onsdagsaften for å avvikle nok en kamp i årets sesong, denne gang mot serielederen Lokomotiv Oslo. Vi var ikke mer enn 14 stykker (?), noe som kanskje ble avgjørende for at vi ikke klarte å holde hele veien. «Loket» gikk hardt ut og vi måtte bare følge etter. Til tross for raskt spill fra serielederen, klarte vi å sideforskyve og de kom ikke til de helt store sjansene selv om de hadde mye spill. Mikael varta opp med et par gode redninger de få gangene Fabian og resten av backrekka ikke klarte å tette bakover i førsteomgang. I slutten av første omgang var det mange sørlendinger (det var mange av dem på motstanderlaget) som blei litt sutrete for at de ikke hadde klart å score, og presterte å få tre gule kort, både for taklinger og pisspreik. Jon fikk også et gult kort, selv om han selv ikke skjønte noe av det. 0-0 til pause var absolutt et godt resultat, da vi hadde hatt minimalt med sjanser selv (som jeg kan huske). I andre omgang fikk vi litt mer kontroll, men Loket var stadig frempå med halvfarligheter. Vi skapte ikke så mye, og til slutt måtte boblen sprekke på en corner, der Loket fikk nikka ballen i mål fra fem meter. Vi mista litt piffen etter dette, det vil si, alle utenom Nicholas, som hadde en vanvittig ballgjenvinning som førte til at Mikkel fikk en kjempesjanse på 16-meteren. Dessverre gikk ballen rett på keeper, til Mikkels store fortvilelse. Det blei ikke bedre da undertegnede ikke lenger klarte å holde unna for den farlige høyrevingen til Lokomotiv Oslo, og feide han ned inni boksen. Gult kort, og den ørtende straffa for sesongen. Den var utagbar for Mikael, og rett før fulltid ble det 3-0 på nok en corner. I utgangspunktet spilte vi en smart kamp med de få spillerne vi hadde. Mikael var god i mål, forsvarsrekka var god omtrent hele kampen (med unntak av straffa jeg lagde da kanskje), og midtbanen og spissene gjorde mange gode løp. Dessverre holdt det ikke helt inn, noe som var synd da vi hadde fortjent uavgjort. Moralsk vant vi kampen overlegent, for makan til kjipe sørlendinger har jeg sjelden vært borti. Det var nesten så jeg begynte å synge «her kommer Julius som alle kan se, han svinger seg i toppen av et tre» til Lokets spiss, som surna fra 3. minutt. Fy faen^2!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s