Det har lenge versert vage rapporter fra Frankrike om at franske Sofiane Cherief er på vei til den vestlige delen av Oslo. Ryktene økte i omfang etter at Strømme ble observert på et hotell med franskmannens representanter etter kampen mot Simensbråten, før de døde litt ut – inntil nylig.
Nå er visstnok Strømme og økonomiansvarlig Arne Gramstad i Paris for å forsøke å forhandle frem en overgang for den tidligere lagkompisen til Hugo Lloris og Samir Nasri. Overgangen forventes å være komplisert, med flere klubber som kjemper om Sporting Toulon Var-spillerens underskrift – deriblant Sørkedalen, Korsvoll og Kurdistan. VSF skal likevel ha et godt håp om å sikre seg den talentfulle angriperen, og satser på at Arne Gramstads tallknuseregenskaper og sjarmerende fjes skal sørge for et snarlig gjennomslag i forhandlingene.
– Jeg kommenterer ikke andre klubbers spillere, men det er klart han er et spennende navn, sier Strømme i en knapp kommentar på telefon fra Paris.
Cherief har tidligere uttalt at han har vært VSF-supporter siden han var 5 år gammel.
Fansen venter i spenning, og blir ikke mindre engasjert ved at VSF forventer ytterligere et par nye spillere til inn dørene på Frogner Stadion.
VSF avsluttet sesongen på beste vis etter å ha vunnet fire strake seiere på rad. Mye skulle klaffe for at fjerdeplassen (!!) skulle sikres, men etter kveldens seier, samt at Fortuna 2 slo Sagene 2, var VSF kun en Fjellstrand-seier over Kurdistan unna. 5. plass er likevel en historisk god tabellplassering, og meget sterkt gjort av de oransje!
Opprinnelig lagoppstilling:
Jonas
Anders HM – Ulrik – Fabian – Myking
Øystein – Christian – Lars Matihas
Gonzo – Henrik – Nicholas
Benk: Meier, Jostein, Håkon, Tegle
VSF startet kampen ekstremt godt og hadde i første halvdel av første omgang god kontroll på et Simensbråten klare for opprykk. De sortkledde har hatt en imponerende sesong, men etter å ha møtt 6. divisjons desiderte formlag, dro de tomhendte hjem fra ærverdige Frogner stadion.
Anders Heyerdahl Mathiasen fortsatte storspillet på høyreback. Men slepen teknikk og ekstrem ro med ballen dro han med den største selvfølgelighet av den ene Simensbråten-angriperen etter den andre. Meier satte derimot hjertet i halsen hver gang. Anders hadde til og med tatt skjegget, og så dermed ut som om han var 9 år igjen. Nice.
Fabian, for anledningen med litt skjegg, hadde sammen med Ulrik bestemt seg for revansje etter det forsmedelige 3-1 tapet mot Simensbråten sist. Fabian stanget unna det som måtte komme, samtidig som Ulrik spredte rundt seg med langpasninger. Et meget fruktbart samarbeid, og sammen med evigunge Myking på venstreback var forsvaret sterkt i kveld. Spissene til Simensbråten var dermed like forvirret som denne yndige rosen:
VSF tok en velfortjent ledelse etter at Ulrik smalt sikkert inn 1-0 fra ellevemetersmerket.
Likevel utlignet Simensbråten etter å ha skutt et frispark via muren og forbi en utspilt Jonas, før de tok ledelsen etter at han svære jævelen av en spiss de har fikk stå alene på 10 meter.
VSF ga likevel ikke opp, og Lars Mathias – Bjørnen – fortsatte å legge ned en stor innsats på midtbanen, og markerte seg dessuten med et par utsøkte gjennombruddspasninger. Også Christian spilte seg inn i supporternes hjerter med stor innsats, til tross for noen – hva skal man si – heller ukonsentrerte øyeblikk. Herlig å se på, og viktige bidragsytere til en nydelig seier!
Lars Mathias in da hooouse
Øystein the Sami Hulk hadde verken lagt igjen kreftene eller glosene hjemme, og det var mang en Simensbråten-spiller som fikk smake begge deler. Dessuten satte han en nydelig scoring ved å skru en corner rett inn i mål! Videre viste han utsøkt teknikk og danset seg igjennom Simensbråten-spillerne i takt til ristingen av ølmagen.
På topp bidro Nicholas med enorm energi, og det er lov å spørre seg om hvilke eksotiske legemidler som skal til for å få den kondisjonen verdens neste K-pop-stjerne har. Gutten kom til noen sjanser i første omgang og hadde også noen strålende innlegg som fortjente en bedre skjebne. Meget inspirerende innsats!
Ved siden av ham spilte Henrik og Gonzo, som begge besitter stor teknikk. Det vies stadig med spalteplass i diverse medier til ryktene om at Gonzo, som forøvrig er kompis med både Samir Nasri og Hugo Lloris (helt sant), nærmer seg en overgang til VSF. Strømme ble observert på et hotell med noen franskmenn etter kampen mot Simensbråten, noe som bidro til at ryktemølla fikk fart på seg. VSF handler likevel fremdeles spillere the VSF-way, dvs i kulissene, og journalistene venter i spenning.
Is Gonzo signing for VSF?
Jonas the Thunderbolt/Shadowcat hadde sluppet inn to mål han lite kunne gjøre med, og ellers vartet opp med noen strålende redninger. I annen omgang fikk han innfridd sin våte drøm om å dra den oransje trøya over hodet og spille som utespiller. Jeg tror jeg taler for de fleste når jeg sier at gutten imponerte langt mer enn en hadde våget å håpe på! Han løp hit og dit, hadde noen innlegg og dro seg jaggu forbi noen spillere i samme slengen.
Meier – Elgen – tok en for laget og gikk i mål for Jonas i annen omgang. Forsvaret gjorde jobben sin og det var ikke mye reservekeeperen ble involvert i. Elgen slang seg én gang, var ute og plukket en langball en annen gang og slapp inn et hardt skudd fra kort distanse etter at Simensbråten-spilleren hadde driblet av hele forsvaret. Dessuten var den 175 cm høye keeperen ute og bokset i feltet ved et frispark! Boksingen ble gjort med flat hånd – av alle ting – og ballen spratt derfor nydelig til rette for en Simensbråtenspiller på 9 meter. Heldigvis var det allerede avblåst for offside.
En Simensbråten-spiller skulle fyre av fra omlag 13 meter, og Meier ante muligheten for en tv-redning av dimensjoner og heftig med poeng i banens beste-kåringen. I stedet kom jævla Ulrik og blokkerte skuddet.
Meier forventer selvfølgelig sympatipoeng likevel, og særlig samtlige av Jonas sine tre stemmer om banens beste.
Du hørte meg.
Best slik.
Et heller stusselig forsøk på å kysse logoen
Publikumsfavorittene Håkon og Tegle var begge halvskadet, men kom inn i annen omgang. Håkon bidro med stor innsats, flair og energi, mens Den blonde fole noterte seg for to meget velfortjente scoringer! 3-3 og 4-3 ble dunket inn av den høyreiste gutten, og mannen ga i det hele tatt angrepet en helt ny dimensjon på topp. Etter å ha satt 4-3 ble han noe overrasket over å få en overlykkelig dverg av en keeper hengende rundt halsen før han hadde passert midtstreken. Fantastisk innsats av begge to!
Dessuten kom Jay the New baked father (Jostein) inn på høyreback og holdt fortet der. Han hadde videre et par nydelige langpasninger. Hans viktigste bidrag i det siste har likevel selvfølgelig vært at hans datter ble med Eric Breits to år gamle sønn i supporterklubben Biker Boyz, som nå huser hele to medlemmer!
Sesongen er nå over og VSF tok en historisk god plassering med å sikre 5. plassen, kun noen Fjellstrand-scoringer unna 4. plass. Selv om vi i starten hadde satt oss et hårete mål om opprykk, et håp som forøvrig ble knust etter bare tre serierunder, gir dette oss et flott utgangspunkt for neste sesong. Særlig inspirerende har de siste fire kampene vært, hvor vi tok de seirene vi trengte da det gjaldt som mest.
Det er viktig at så mange som mulig blir med videre! Styret er allerede i gang med planleggingen, og en kan forvente både treningskamper og diverse sosiale events – blant annet det beryktede 10-årsjubileet som alle må komme på – de nærmeste månedene.
Jeg vil rette en stor, stor takk både for kampene og de sosiale sammenkomstene til alle som har bidratt denne sesongen. Dere er en kjempegjeng og jeg tipper jeg snakker for de fleste når jeg sier jeg gleder meg stort til fortsettelsen!
Coach Strømme krevde kun én ting før denne kampen: at Sørkedalen skulle bli «dobbeltfistet lang opp i rasshølet!». Og laget responderte! Etter at Sørkedalen-keeperen, for anledningen i en meget velvalgt keepertrøye, hadde plukket fire baller ut av nettet kunne VSF konstatere at en historisk seiersrekke på hele tre kamper var et faktum! Og ikke minst; plassen i sjette divisjon er sikret!
Meier ruslet inn portene på ærverdige Frogner Stadion akkurat i tide til å rekke at Sørkedalen oppskriftsmessig tok ledelsen etter et i beste fall tvilsomt straffespark. Sørkedalen, denne gjerrige Celtic-kopien, fikk heldigvis ikke nyte ledelsen for lenge. Det lå i luften at VSF hadde sjansen for et godt resultat her.
Jonas the Thundercock ble sjeldent satt på de helt store prøvene. Mest minneverdig er nok da VSF ledet 1-2 og Sørkedalen spilte en lang ball langs VSFs høyreside. Ballen er akkurat litt for lang for den grønnstripede vingen. Som en vulkan kommer Jonas stormende fra målet, helt ut til sidelinjen og motherfuckings dundrer ballen fullstendig til helvete, til brølet av Josteins «fuck you, ball!!!».
Videre skulle Jonas «drøye tid» i annen omgang. Det var i hvert fall forklaringen da han helt upresset skulle ta ned en ball på brystet. Dessverre brystet han den såvidt utenfor egen stang og elegant ut til corner til Sørkedalen.
I forsvar sprintet Myking som normalt opp og ned langs høyresiden og viste stor arbeidsmoral. Dessuten hadde han et imponerende skudd/pasning/innlegg opp på rad 46 i annen omgang. I forsvar tok bursdagsbarnet Børresen og mannen fra der de snakker med myke konsonanter, Fabian the Loch Ness Monster, ansvar og hadde god kontroll på det som tradisjonelt er Sørkedalens eneste offensive trussel: Kim. Jævla Kim. Kim er høy, blond, har en hårmanke som neppe forsvinner med det aller første, og vinner alt av hodedueller. Heldigvis møtte han i kveld på denne jævelen:
Videre hadde Thor Heyerdahl stått opp fra de døde for å storspille på høyreback. Det er nesten uvirkelig å se hvor solid høyresiden til VSF blir med ham i storform på backen. Sørkedalen hadde lite å komme med, og fant kjapt ut at her var det nyttesløst å forsøke. Bra! Men skjegget kan vi kanskje prate om snart. Det finnes en god barbershop her på Torshov jeg kan anbefale. For å si det sånn.
Thor er tilbake i byen.
På midtbanen fortsetter Lars Mathias å imponere med enorm arbeidsmoral og til tider fantastisk pasningspill. Det var flere ganger han fikk forsvaret til å sprike mer enn en elgku i brunst. Dessuten noterte han seg for et aldeles nydelig frisparkmål, hvor han skrudde kula over muren og utagbart til høyre for keeper – til 1-4. Gamle Strømme jublet idet ballen forlot foten fordi han selvfølgelig hadde sett hvor dette bar hen.
Christian ble i kveld satt som den defensive av de tre på midten, i VSFs yndligsformasjon 4-3-3. Christian har en ekstrem ro med ballen, en nonchalant teknikk, og spilte ballen på en meget fornuftig måte. Ikke mist satte han den utrolig viktige 1-3 scoringen etter at Jostein the New Baked Daddy – eller nybakt far, på godt norsk – på ekte goalgettervis satte en corner fra Øystein på keeper. Christian var dermed påpasselig frempå og dundret kula inn i nettet, før han etterpå løp rundt som en hodeløs kylling i ekstase. Et flott, og noe forstyrrende, syn!
Og Øystein! Kleggen! The Wild Hurricane! The Kondsjonsmonster! Det er mange kallenavn som kunne passet for denne sjarmerende karen med den følsomme førstetouchen, men det mest naturlige blir nok det alle uansett tenker:
Øystein the Sami Hulk!!!
Jeg skal prøve å kutte ned på pain-skillza. Næææt.
Den fremre treeren fungerte også svært godt i kveld, særlige med den kliniske avslutteren Eric Breit. Topscorerlista til VSF er et begredelig skue, hvor Breit i hvert fall troner øverst med sine 5 scoringer. Kveldens scoring, utligningen etter straffemålet til Sørkedalen, var riktignok en nyyyyydelig avslutning i bue over keeper og inn i det tomme målet. En upåklagelig scoring! Feiringen var derimot – nok en gang – ikke like upåklagelig. Om det var et forsøk på å gjenta feiringen fra forrige scoring, adrenalinet, eller en ny feiring han hadde øvet på i de sene nattetimer – jeg vet ikke. Men å se en 190cm høy kar på 95kg løpe rundt som en papegøye på speed er et syn jeg dessverre ikke kommer til å glemme med det aller første.
Nicholas løp og løp som vanlig. Innsatsen gutten legger ned er igjen vanvittig, og en meget viktig faktor i VSF sitt spill. Dessuten hadde han en unik førstetouch, spesielt da han skulle ta ned en lang og høy ball… med fjeset. Ballen traff trynet hans til et rungende klask.
Nicholas benyttet anledningen til å rappe sparkesykkelen til en eller annen kid, like a true gangstah.
Og Erik Dahl – hva skal man si? Det tok noen kamper, men mannen har omsider fått utløst sitt fulle potensial. Makan til hvor mye kvalm han klarer stelle i stand med sine løp og direkte spillestil. Han hadde bare misforstått at de knallharde skuddene skulle mellom stengene, ikke utenfor. Dette minnet Strømme ham om i pausen, og skal derfor selvfølgelig ha sin del av æren for den meget gode avslutningen i nærmeste hjørne. 1-2 til VSF. Coaching i verdensklasse, dere.
Henning kom etterhvert inn og tok over høyrebacken hvor han bidro med energi og offensive løp. Jostein the New Baked Daddy gikk inn på topp og hadde den frekke avslutningen i forkant av Christian sitt mål. Meget hyggelig gjensyn med begge to!
Sjur the Gladiator tok over for Dahl etter at sistnevnte hadde fått en albue i trynet og måtte ut fordi blodet stod til alle kanter. Dette sørget for at gjerningsmannen fikk et fortjent direkte rødt. Det beste var selvfølgelig da han ropte «Slutt å film a faen!» mens Dahl stod der og blodet fosset. Jævla nørd, ass.
Uansett, Sjur var mest opptatt av å bli tett markert av Sørkedalens høyreback. Meget tett markert. Faktisk så tett markert at vi på benken begynte å lure på om det var noe mer mellom de to. Backen holdt godt rundt ham og Sjur smilte storfornøyd, samtidig som han mumlet noe med «m m m come to papa». Særlig glad ble han da han ble konfrontert med dette. Utenom det bidro Sjur med offensive løp. Dessuten sørget han for at Sørkedalen fikk sitt andre direkte røde kort for kvelden, da han ble utsatt for en horribel takling rett bakfra.
Det gikk uansett bra, og VSF sikret med kveldens seier videre spill i sjette divisjon. Det har vært meget inspirerende å se hvordan laget, når det gjelder som mest, har tatt seg sammen de siste tre kampene. Lagånd, karakter og kvalitet er stikkordene som kjennetegner laget nå om dagen. Dette blir også bevist ved at lagkamerater, som Meier og Håkon møter opp på kamp til tross for skader, for å støtte lagkameratene frem. Det er også meget hyggelig å se gamle Siem tilbake på gamle trakter.
Jeg blir meget stolt av hele gjengen, og føler meg beæret av å få være en del av denne gruppen. Gratulerer med seieren, og ikke minst til Ulrik Børresen som fylte sine 27 år i dag. Fremdeles et ungtalent.
Tre meget viktige spillere, og herlige karer!
Håkon velsignet kampen med sitt nærvær, til karenes store glede!
Terje, VSFs maskot, bedre kjent som «Mr. Careless».
Det var duket for sesongens første og eneste kamp som ikke begynte 20:15, men det mer behagelige «nå får jeg noe ut av resten av kvelden»-tidspunktet 18:15.
Grunnen til dette var selvsagt at kampen skulle spilles på Ekeberg, som selvfølgelig ikke har flomlys… ei heller en flate som er i vater i alle retninger. Det tidlige tidspunktet ble problematisk for noen (les: Lars), mens andre sentrale spillere som Meier og Ulrik valgte å være andre steder med henholdsvis «skade» og «guttene mine». Jeg visste ikke at Ulrik hadde kidz, og trodde først han snakket om sine enorme cojones.
Laget som møtte opp var likevel sterkt nok til å gi Sagene 2, med deres egen joviale variant av Nils Arne Eggen i spissen, en real kamp.
Jonas
Myking – Åsbø – Fabi – Sjur
Øystein – Anders HM – Ketil
Dahl – Nicholas – Breit
Benken: Gonzo, Anders Torper (tilskuer), Lars Mathias
Kampen begynte symptomatisk med at vi hadde mye greit spill, før Sagene får tredd gjennom en ball mellom Jakob og Christian, og setter den greit forbi Jonas the Thundercock, som ikke rakk å slenge ut verken slange eller hånd. 1-0 til Sagene 2.
Da Jonas fant ut at clean sheet-poengene var tapt, var assistpoeng det eneste han kunne satse på. Lange utspill på en kort Ekeberg-bane skapte tidvis problemer for Sagenes forsvar, men dessverre ble det ingen stor poengfangst for keeperen i dag.
Førsteomgangen fortsatte med at Nicolas kvesta keeper, uten at det var noe veldig stygt over involveringen, men kunne ha fått gult kort. Det samme gjelder for Christian og Lars Mathias, men istedet endte Sagene op med 2-3 gule, blant annet for å ha prøvd å maltraktere de skjøre beina til Dahl; mannen som på imponerende vis klarte å bomme med venstre på kort hold, for så å nesten skru den inn i krysset med høyrefoten rett etterpå. Han lagde masse problemer, og skaffet tonnevis av cornere som blei halvfarlige, men ikke resulterte i noen utlikning. Første omgang døde ut i at vi hadde mye spill, men ikke skapte de største sjansene.
Andre omgang var en av våre beste i løpet av sesongen. Vi fikk på Gonzo, som spiss og Anders Torper som hadde lagt om til Vågå-dialekt for anledningen på venstre back, og begge byttete var svært gode av lagleder for kvelden, Fabian. Vi hadde god kontroll i forsvar, og klarte å spille oss ut bakfra; Christian og Fabi hadde a 169 pasninger til hverandre i løpet av annen omgang. Samtidig hadde midtbanen og vinger/spisser til tider vanvittige kombinasjoner som gjorde at vi kom til mange innlegg og skuddmuligheter. Det var likevel på dødball reduseringen skulle komme. Øystein – Tverrlandets store sønn – så en frekk åpning utenfor Sagenes mur, og skrudde ballen inn fra 20-25 meter. 1-1, og en lekkerbisken av en scoring.
Vi hadde god kontroll i forsvar,og klarte å spille oss ut bakfra; Christian og Fabi hadde cirka 169 pasninger til hverandre i løpet av 2. omgang. Samtidig hadde midtbanen og vinger/spisser til tider vanvittige kombinasjoner som gjorde at vi kom til mange innlegg og skuddmuligheter. Det var likevel på dødball reduseringen skulle komme. Øystein – Tverrlandets store sønn – så en frekk åpning utenfor Sagenes mur, og skrudde ballen inn fra 20 – 25 meter. 1-1, og en lekkerbisken av en scoring. https://www.youtube.com/watch?v=UZFdhJJF4LI
For rett etterpå angrep vi med hele laget, og finspill av blant annet Nicolas, og et skudd fra Gonzo, kom ingen andre enn Dahl og trilla inn returen – 1-2, og guttens tredje scoring på åpent mål for sesongen var et faktum. Sagene begynte på dette tidspunktet å miste det, men det ble enda verre da Ketil etter etter fantastisk oppspill til Gonzo (via Øystein ifølge ham selv med ønsket om å komme seg opp på Fantasy-pallen) ble taklet på etterskudd, og dommeren ikke fikk med seg om Gonzo eventuelt sto på riktig side av midstreken eller ikke. Spillet gikk i hvert fall videre, Gonzo runder av keeper og klinker ballen i kassa. 1-3 og VSFs snuoperasjon var en faktum (Wolla, snuoperasjon var en faktum da bror! hilsen Thomas). Da var det ikke noe annet å gjøre for midtbanespilleren fra Sagene enn å kalle bakre firer for et «fitte-forsvar», noe som er vanskelig å være uenig i.
Sjur og Ketil kom innpå igjen, og bidro til å tette igjen bak, og holde på ballen til dommer blåste av. En ekstremt viktig seier for VSF, men på grunn av blant annet Kurdistans forfall mot Sørkedalen (6-1 til Sørkedalen) er vi ikke ute av gjørma enda. Det ligger 7 lag mellom 15 og 21 poeng (vi har 17), og vi kan i teorien bli alt fra 4. plass til 10. plass og mulig nedrykk. Derfor er det ekstremt viktig fortsatt å slå Sørkedalen, eller eventuelt som tabellillustrasjonen viser, cumme dem i trynet!
Stor takk til Jonas for å ta på seg oppgaven å skrive kamprapporter i Meiers fravær!
Well, well, well, Kurdistans manager, for anledningen ikke i dress. Din ferd mot Champions League fikk seg nok en smekk på pungen etter nok et tap mot VSF.
Opprinnelig lagoppstilling:
Jonas
Sjur – Tegle – Åsbø – Eric
Lars Mathias – Ulrik – Øystein
Nicholas – Meier – Erik Dahl
Benk: Mr. X, Ketil, Anders HM (som tilskuer)
For den som ikke har lest kamprapporten fra forrige oppgjør mot dette sjarmerende laget; Kurdistan har en manager, som regel i dress, på noe så unikt som en ulønnet toårskontrakt Hans hårete mål er intet mindre enn å lede en klubb i Champions League. Ett sted må man jo starte, og for hans del ble det altså Kurdistan i norsk sjettedivisjon. Derfor er det hysterisk morsomt at de har tapt begge sine kamper mot.. vel, oss.
Men nå skal vi klabern ikke bli alt for kjepphøye. Mors gullgutter spilte med to mann mindre siste halvtimen etter to røde kort. I så måte var det egentlig rimelig ubrukelig å kun vinne 2-1, og jeg tipper jeg snakker for de fleste når jeg sier jeg ikke helt utelukket muligheten for en sen utligning. Men, men, VSF kjempet som løver og resten er – som de sier – historie. La oss ta for oss det viktigste.
I forsvar spilte en av banens giganter, Sjur, med stoisk ro på høyrebacken. Det er en av de beste kampene jeg har sett the Gladiator spille, og opptredenen hans var nok til å inspirere mang en guttunge til å satse på å bli fotballspiller. Da hvitkledde spillere forsøkte å utfordre ham, så han rett og slett slik ut:
Paint, ass. Får aldri nok.
På midtstopperplassen dominerte Åsbø og Tegle. Tegle ble flyttet opp som spiss da Meier måtte ut med den fordømte hælskaden som har satt ham ut store deler av sesongen, og Mr. X kom inn og fortsatte storspillet i forsvar. Åsbø klarerte det som kom og kan legge seg med et smil om munnen i kveld. Sammen med Sjur og Eric Breit på venstreback var forsvaret – med unntak av noen klareringer av ymse karakter – solid.
Breit vil kanskje mest bli husket for det stusselige klynket han utga da han ble truffet klokkerent i testiklene mens han stod i mur på et frispark.
Det er generelt svært vanskelig å velge hvem som er banenes beste i kveld, men Lars Mathias spilte en meget god kamp og ble sågar matchvinner etter en flott avslutning på assist fra Tegle. Videre spilte han ballen godt, men ville selvfølgelig skape litt spenning med noen feilpasninger av horribel art.
Børresen tok seg av den balanserende rollen og styrte spillet i kjent stil. Han hadde heldigvis lagt igjen lykketrusa hjemme, og dermed var alt duket for at VSF skulle ta poeng. Øystein spilte også meget godt og bidro til at midtbanen for det meste dominerte denne kampen. Han noterte seg også for et par luker, til stor begeistring for Lars Mathias.
– Det e sånn vi gjer det i nord, sa Øystein og blunket til Lars.
Videre hadde Øystein noen fantastiske langpasninger hvor han vred spillet og skapte noen flotte overganger for laget.
Mobilnørd, skjeggape nr 2 og den blonde fole
Forrige kamp fikk Erik Dahl omsider utløp for potensialet som utvilsomt bor i ham, og han fortsette med å lage en haug av kvalm for Kurdistans høyreback. Han fikk dessuten løsnet noen skudd. De var alle kjempeharde.
Nicholas løp og slet og spilte dermed en stor rolle i dagens seier. Taklingene hans falt riktignok ikke i like god jord hos alle, og det var mer enn én gang at Kurdistand-spillerne flokket seg rundt ham for å skape bråk. Men Str8 9k ga seg ikke, og bøyde seg gjerne over offeret for taklingene noenlunde slik:
Nicholas bidro også med å stange inn 1-1 for VSF, for så å feire Balotelli-style; ikke i det hele tatt.
Ketil tok over venstrebacken for en forkjølet Eric og spilte meget godt der. Det florerte av klokkerene taklinger fra den eneste som enda ikke har betalt VSF-kontingenten, samme med sikkert pasningsspill. Bra!
Noen av Kurdistand-spillerne var stabile som papirfly og fikk etterhvert sine fortjente røde kort av en for anledningen konsekvent dommer. Det var vel fortjent og gjorde ikke jobben lettere. Likevel satte i hvert fall undertegnede hjertet så til de grader i halsen da han lave, dritkjappe spissen deres snublet seg igjennom forsvaret vårt, før Åsbø reddet kvelden med en lang tå.
Tegle – kjempen! Monsteret! Folen! The playah! My brother from the same mother! Yeah! YEAH! Hot damn, son! Hot DAMN! Den høyreiste Jæren-gutten hadde en kjempekamp da han ble flyttet opp på topp, og lagde så hardt mye trøbbel for Kurdistan-forsvaret med sin fysikk, sitt sterke hodespill og teknikk. I tillegg til assisten til Lars Mathias, hadde han en suser som smalt i tverrliggeren. Fansen krysser fingrene for at the Blond Playah, bedre kjent som the Blayah, er tilgjengelig for kampene fremover, og at formen og lysken holder.
Men karer; nå har vi altså tre kamper igjen å spille. Hver kamp er en cupfinale om vi ønsker å bli i 6. div. Første hinder er Sagene 2 på Ekeberg kl 18:15 om en uke, før vi skal krige som spartanere i sekspoengskampen mot bunnrival Sørkedalen. Selv om å gjette oppmøte på kamper er like vanskelig som å gjette utfallet av Tippeligaen i januar, oppfordrer jeg nå alle sesongens VSF-spillere å møte opp på kamp! Det er nå det gjelder! De tre siste kampene blir helt avgjørende, og da er det ekstremt viktig at vi alle slutter opp om klubben og gjør oss tilgjengelige til kamp. Så rydd plass i skjemaet for de tre neste onsdagene fremover, for nå skal vi sammen blø for drakta!
Anders «Jeg har litt vondt i ryggen» Torper og skjeggape nr 2, Anders HM, som tilskuere…
…sammen med denne skjønnheten og VSFs tredje kvinnelige tilskuer for sesongen, Ida Torper.
VSF tapte en kamp på erketypisk vis ved å slippe inn tre drittmål av de helt sjeldne.
Laget tok oppskriftsmessig ledelsen 0-2 etter et fantastisk frispark av Øystein og etter en goalgetter-scoring av Erik på langpasning fra Meier og keeperglipp.
Så ble det 1-2 på retur fra straffespark, så 2-2 på retur etter et stolpeskudd ut av intet, så 3-2 så 4-2 etter fullstendig svikt. VSF kjempet seg til 4-3 etter en fantastisk scoring av Nicholas.
VSF er nok en gang på høyde med motstanderlaget, men nok en gang er det marginer i mot og nok en gang et tap.
Erik Dahl, Fabian, samtlige av de tre på midten og Nicholas blir nok å kjempe om prisen som banens beste.
VSF møtte serielederne som kun har tapt en eneste kamp denne sesongen, og ga dem match for alle pengene. Treneren til KFUM mente VSF var «meget godt organiserte». Den var ny.
Opprinnelig lagoppstilling:
Jonas
Myking – Christian – Fabian – Eric
Anders HM – Lars Mathias – Øystein
Ulrik – Håkon – Erik Dahl
Benk: Meier, Tegle, Kim, Henning
Det må innledningsvis nok en gang påpekes hvor fantastiske VSF ser ut i de nye draktsettene! Vel, bortsett fra de tre skjeggapene AndersHM, Øystein og Eric Breit. Jeg unner ikke en eneste kvinne på denne kloden å våkne opp til de tre hårete morratrynene der.
Så, over til det viktige.
VSF spilte virkelig bra denne kvelden og det varmet et gammelt, selvutnevnt trenerhjerte. Å tape slike kamper er en ting, men hjelpe meg, jeg blir direkte stolt av mindre! Ulrik og Fabian la sist kamp om til 4-3-3, og viste med dette en sportslig innsikt ikke engang Kurdistans manager i dress (lol) kan matche. Formasjonen virker å passe VSF som hånd i hanske, og lot KFUM-spillerne kjempe for poengene. Stemningen i troppen, som fra før av «bare» var god, er også blitt meget inspirerende! Fortsetter dette, går klubben en meget spennende fremtid i vente!
Lagene spilte jevngodt i første omgang, som i seg selv ble en sjansefattig affære. Erik Dahl hadde et skudd som gikk via motspiller og i tverrliggeren, og KFUM hadde en avslutning Jonas the Thunderbolt aka the Shadowcat Amundsen reddet mesterlig. Inntrykket fikk så noen sprekker i annen omgang, da keeperen ble sendt til å kjøpe baconpølse med ekstra ost på Narvesen etter å ha vært på tidenes bærtur.
T i d e n e s bærtur.
Hjelpe meg.
KFUM klarte uansett ikke utnytte dette, og satte kula i nettveggen. Jævla tapere.
Forsvaret var særlig imponerende denne kampen. Hvilken ro med ballen og hvilken kontroll forsvaret har, anført av Fabian og Christian. Teknikken og pasningene blendet de fleste, før det hensynsløse stopperspillet kom til sin rett der det var nødvendig. De har vist seg verdt hvert eneste øre og har forbedret VSF-forsvaret til det ugjenkjennelige.
Myking fortsatte der han slapp forrige kamp med stor energi, før han dessverre måtte ut med en skade som holdt ham ute resten av kampen. Skjeggape nr 1, Eric Breit, stoppet de fleste angrep på sin back kontant ved å utnytte de 100 kg musklene han er i besittelse av. På sidelinjen satt VSF-maskot Terje, som deprimerende nok vant Banens Beste-kåringen fra forrige kamp med hele 6 stemmer.
Terje var dessverre ikke tilgjengelig for kommentar.
På midtbanen var skjeggape nr 2 og 3, Anders HM og Øystein der de skulle være. Særlig Anders HM la ned en vanvittig innsats, kombinert med gode pasninger og sexy teknikk, og viste med det hvilken viktig spiller han virkelig er for laget. Det inspirerer de fleste at han nå er med på hver kamp. Herlig!
Øystein hadde kranglet seg til en drakt i størrelse M, som satt på grensen til forstyrrende tett inntil kroppen. Han viste utsøkt teknikk og meget imponerende innsats, kombinert med nordnorsk temperament. Det samme gjelder ham som for Anders HM: det er godt å ha dem på kamp!
Jeg husker særlig ett tilfelle i første omgang; KFUM-spilleren fører ball mot VSFs forsvarsrekke og aner fred og ingen fare. Med ett hører han tunge steg bak seg. Han snur seg, og får øye på Øystein, som kommer galloperende; vill i blikket, skum i munnviken og en tunge flagrende til alle kanter. «JÆVLA KVEITEFETTE!!» brøler Øystein og setter inn en takling fanden sjøl verdig.
Eller så drømte jeg det, jeg er ikke sikker. Uansett virkelig inspirerende innsats.
Lars Mathias ville ikke være stort dårligere. Etter å ha traumatisert toalettet i garderoben før kamp, la han som vanlig ned en innsats som gjorde VSFs midtbane til en av de mest hardtarbeidende jeg har sett. Samtidig visste han når han skulle spille fremover og når han skulle spille støtte, og bidro med det til å holde ballen i laget. Videre hadde han en sjanse da han forserte forbi tre KFUM-forsvarere i annen omgang. Dessverre resulterte den ikke i scoring.
Ulrik startet i angrepet, hvor han ikke ble særlig involvert. Deretter spilte han litt venstreback før han ble plassert sentralt i midtbanen. Der fant han straks sin naturlige rolle og styrte spillet på sedvanlig vis.Han strødde tidvis også rundt seg med med pasninger man kun lærer etter noen treninger med et fjerdedivisjonslag. I tillegg ga han ordre og kommanderte høylytt, en ekstremt viktig og nødvendig egenskap som løfter laget. Meget imponerende!
Dessverre kan man ikke si det samme om den fæle lykketrusa han gledelig viste frem til sjokkerte tilskuere.
Et syn som vil ta nattesøvnen fra de fleste.
Erik Dahl hadde en meget god dag på jobben og lagde en del kvalm for KFUMs høyreback. Han, som resten av laget, la igjen et godt stykke arbeid på banen, og holdt til og med nesten 90 minutter. Terrieren Håkon gjorde det samme, før han tråkket over og måtte ut med skade midtveis i første omgang. Heldigvis hadde VSF for anledningen en (nesten) utdannet lege på sidelinjen (Kim), som flerret av seg på overkroppen, flexet breskt slik at alle kunne se, tok på seg på overkroppen igjen, og sprintet av gårde for å redde Håkon.
Rolig jenter, han er gift. Håkon bekymrer seg for hvorvidt han rekker lørdagens Color Me Rad.
Tegle kom inn for Håkon og bidro med fysikk og teknikk i angrepet. Publikum krysser fingre og tær for at han blir tilgjengelig til neste kamp, da han gang på gang viser seg som en meget viktig spiller for VSF. Det er nok mang et kvinnemenneske som ønsker å pleie den såre lysken til spilleren fansen døpte Den Blonde Fole.
Anyway hemingway, som vi sa da vi var 13, det stod 0-0 til pause etter jevnspilt første omgang og utrolig godt spill av de oransje.
Pauseprat ledsaget av gamle Børresen.
I andre omgang kom Kim inn på høyreback og viste hvorfor VSF-ledelsen i mange år har forsøkt å få i stand en overgang for norskdansken. Henning tok over motsatt back og jobbet hardt der.
En halvskadet Meier kom inn og bidro til mer fart i angrepet. Han kom til noen sjanser, blant annet etter en strålende pasning fra Kim, og kom også til et skudd som heldigvis bare gikk 42 meter over mål. At KFUM scoret sine to mål etter spissens innhopp lar vi passere usett.
Selv om kampen endte 0-2, så vant VSF 2-0 i luker, og det er det som teller.
Gamlehelten Axel Siem kom for å støtte laget og lovet på heder og ære at han kommer tilbake i oransje straks han er kvitt ølmagen.
Meget gledelig var det også at Alexandraog Kristina velsignet kampen med sine nærvær! Måtte det fortsette. #VSFmedtilskuere #Kampwithmybitches #YOLO
Jonas kom så på at han bare er 12 år, og dro av gårde på sparkesykkelen sin. Jeez.
Tre fantastiske mennesker.
Umulig å få den jævla kjøteren i en akseptabel positur.
Berger kunstgressbane, hjemmebanen til Fjellstrand, viste seg å være på Nesodden (eller Notodden, som noen presterte å si etter kampen). Denne rasstappen av en halvøy som er fylt av kunst, kultur og semi-alkoholikere med subsidierte hunder. Breit og Terje (hunden, ikke høyreback Brudal) fikk et ublidt møte med sistnevnte, men det ble ikke mer enn litt knurring fra begge sider. Ellers var det god stemning blant laget, som synes det var hyggelig å reise med båt og buss sammen, selv om Dahl ble skuffet når det viste seg at vi ikke skulle på leirskole i Danmark.
Framme på Nesoddtappen, holdt Fabian en liten pep-talk som førte til mye bra spill av oss store deler av kampen. Dessverre var det noen perioder det glapp, selv om førstemålet ikke kan klandres noen; straffe etter at Christian får en spiller løpt i seg. Dessverre ble skuddet satt over den berømte keeperhøyden, selv om Jonas gikk til riktig side nok en gang. Dessverre ingen fantasypoeng denne kampen. Etterpå lagde Christian en straffe på ordentlig, men da får ikke dommeren dette med seg, og balansen i universet var gjenopprettet.
Offensivt skapte vi noen halvsjanser av Dahl på venstre og Nicholas på høyre, men det ble mye nesten. Lars og Ulrik dominerte i midten til tider, men Fjellstrand kom stadig på overganger. Etter litt klabb og babb i forsvaret havner ballen hos venstrevingen til Fjellstrand som lobbet elegant over en lite spretten keeper. 0-2.
Fram til pause skapte Sjur mye på høyresida, mens Jakob kombinerte med Anders og Dahl på venstre sida og som hadde noen strålende gjennomspill til Håkon og Nicholas, uten at det ble de helt store sjansene. Vi gikk til pause med 0-2, men med mye bra spill i bagasjen.
2. omgangen ble en mer rotete affære; vi klarer ikke helt å løse opp og det blir mye fram og tilbake på midten. Breit og Terje (høyreback Brudal, ikke hunden Terje) kommer innpå som henholdsvis spiss og venstre back, mens Nordlandsbanden (Øystein og Henning) ble plassert offensivt et sted. 0-3 kom etter en overgang, og spratt forbi Jonas som må kjøpe seg nye keeperhansker snart. Så ble det nesten redusering av Henning, aka Fitte-Finn, med et vanvittig sykkelspark fra 2 meters hold; Vinderens største sjanse i løpet av kampen for øvrig, men ballen gikk utrolig nok utafor.
2. omgangen fortsatte med høy temperatur og en del halvstygge taklinger fra begge lag, så vi fikk med oss litt gule kort hjem til Oslo. Selv om vi har en del press, kommer 0-4 etter et «ræva» selvmål som går innom taska til Fabian og rett ned i stolperota. Da tenker Jonas at nok er nok og rekker å slippe inn et sleivskudd før kampen blåses av. 0-5.
Når det er sagt, må jeg si meg enig i Nicholas‘ kommentar om god stemning i laget på tross av et dundrende tap. Før båten gikk tilbake til Oslo, rakk til og med sjef over hovedsponsoren CockDenim.no, samt Fitte-Finn, å ta fram pikk og pung og ta et lite bad! Goooood stemning! Det var nesten som laget glemte at vi fikk et så urettferdig resultat etter å ha spilt nokså bra i store deler av kampen. For lagånden sin del, er felles avreise til kamp en kjempeidé og jeg tror avslutninga på årets sesong kommer til å bli bra uansett hvor vi havner på tabellen! Vi har uansett mange kamper igjen i høst, og et godt nok lag til å vinne dem også!
VSFs første kamp etter fellesferien endte med tap for et Fortuna 2 som – som vanlig – stilte med spillere som det er meget tvilsomt at spiller for dem til vanlig. Fuckers.
Opprinnelig lagoppstilling:
Jonas
Henning – Christian – Ulrik – Torper
Ketil – Lars Mathias – Anders HM – Brudal
Meier – Nicholas
Innbyttere: Håkon, Sjur, «Eric Breit»
Kampen begynte strålende ved at Christian spilte en lang ball i bakrom. Der kom Meier på sitt sedvanlige løp og løftet ballen over en nølende keeper. Dermed kunne spissen spankulere inn sitt andre for sesongen, og det stod oppskriftsmessig 1-0. Meier kom så på flere løp etter oppspill fra særlig Ketil og Ulrik, og fikk blant annet servert spisspartner Nicholas foran mål, som dessverre skjøt ballen utenfor.
Kroppen sa så stopp, og Meier byttet seg ut etter 20 min, slik at Håkon gikk opp på topp sammen med evighetsmaskinen Nicholas. I Nicholas fikk man som vanlig ekstrem løpskraft, mens Håkon hjalp midtbanen som den terrieren han er, selv om dette førte til at Nicholas ble noe alene på topp.
Fortuna 2 utlignet en liten stund senere etter fullstendig kaos i VSF sitt forsvar, der i realiteten én Fortuna-spiller fikk ballen i mål mot fire VSF-forsvarere. God stemning. Fortuna fikk også et straffespark underveis i kampen, som Jonas reddet mesterlig. Dessverre hadde keeperdrakten omsider blitt trykket opp, slik at Jonas ble noe distrahert av de flotte logoene og dermed mistet konsentrasjonen nok til å gi en retur på et Fortuna-skudd. Der var spissen deres påpasselig frempå og snudde kampen til 1-2.
Det var da Ulrik bestemte seg for at nok var nok. På frispark fra omlag 20-25 meter skrudde han ballen nydelig inn i nærmeste kryss – en kandidat til årets mål.
– Krysset er alltid ledig, gutta, sa Ulrik breskt etterpå.
Torper hadde den gode ideen om å spille kamp for OSI dagen før og måtte derfor byttes ut midtveis i første omgang, og det var det. Men det er klart, når man har spilt fotball i omlag 20 år, så kan det ikke forventes å kunne innse at man nå begynner å bli for gammel for 90 minutter to dager på rad.
På hver sin back jobbet Brudal og Henning hardt, men skulle få slite mot de 2-3 spillerne Fortuna hadde offensivt som overhodet ikke hører hjemme i 6. divisjon til vanlig. Feige jævler. Det stemmer, jeg er bitter. Heldigvis ryddet Christian og særlig Ulrik opp i stor stil – disse Fortuna-spillerne var nok ikke vant med å møte stoppere av slikt kaliber, selv om deres nr 11 scoret et elegant mål til 2-3 i annen omgang.
I pausen gikk Håkon på høyreback, «Eric Breit» og Meier opp på topp, mens Sjur allerede hadde kommet inn for Brudal på ving (selv om det ble gjort en del endringer underveis). VSF kom til noen sjanser utover annen omgang, blant annet da Håkon spilte Meier nydelig igjennom slik kun han kan, men skuddet snek seg utenfor bortre stolpe. Ketil fikk stå alene på bakerste stolpe etter en nydelig corner fra Lars Mathias, men headed ballen i en pen bue over.
Imens la som vanlig Lars Mathias og Anders HM ned en enorm innsats på midtbanen. Det flott å se særlig sistnevnte på kamp, og vi krysser fingrene for at det fortsetter.
Meier slo så opp skaden som har holdt ham ute siden Sørkedal-kampen og måtte ut. Henning tok over spissplassen. VSF kjørte på, men det var Fortuna som satte 2-4 og i realiteten avgjorde kampen.
Likevel må jeg si at i hvert fall jeg er svært fornøyd med innsatsen til VSF, særlig Nicholas og Håkon sin løpskraft, Ulrik sin eleganse og lederstil og Anders HM og Lars Mathias sin iherdige jobbing på midtbanen. Nok en gang spiller vi en kamp hvor vi er på høyde med motstander, men dessverre – som vanlig – evner vi ikke holde det helt inn. Vi får ta revansje mot Fjellstrand om en uke!
Og for alle VSF-spillere som leser dette, husk: ONSDAGER ER KAMPDAG. På tide å begynne å møte opp regelmessig. You know who you are.
En stor takk til Erik Dahl for å huse en meget vellykket sommerfeiring. Under følger noen bilder fra kvelden.
God stemning!
Eric Breit hygger seg
«Husker du 80-tallet eller, Eric? Husker du? Det var tider det!»
Quizmaster Erik Dahl!
Taperlaget i aksjon. Jævla losers.
Christian Åsbø, Terje Brudal og Jan «Lynvingen» Borvik diskuterer Norges lagoppstilling i 2000.
Vinnerlaget, bedre kjent som «the googlers», i aksjon.
Vinnerlaget mottar sin premie, før Fabian Bøe og Stein Viggo blir forstyrret av en bitter Ulrik
Ulrik gir Fabian og Stein Viggo sin besvarelse. «Se meg i øynene og fortell meg at vi ikke skulle hatt fler poeng!» brøler Børresen.
Børresen godtar ikke tapet og regner ut poengene en ekstra gang. Slukøret må han innse at han benyttet store deler av 90-tallet til å pugge fotballfakta til ingen nytte.
Håkon og Anders koser seg. Simen innser at han har tapt penger på Sør-Korea.
Bra gjeng!
Jakob Myking hadde hørt det var et kamera i rommet, men vet ikke helt hvor.
Der var det!
Nei, dette er ikke coverbildet til VSFs nye CD, men de tre bukkene bruse som skal til Ryes og drikke seg fete.
VSF FC / Vinderen SF 