Ullern 3 – VSFFC 0-2

VSF, anført av Eric the Volcano, tok en deilig revansje for 1-1-tapet første seriekamp mot de hvitkledde fra vest. Direkte ufortjent var det ikke, men hjelpe meg, det var ikke langt unna. Heldigvis for VSF har vi en tiger i mål, og sesongens første clean sheet er et faktum, selv uten trykk på drakten.

Opprinnelig lagoppstilling:

Jonas

Myking – Christian – Fabian – Torper

Nicholas – Anders HM – Ulrik – Ketil

Eric – Erik

Benk: Tegle, Jan Christian, Håkon

VSF ble i første seriekamp frastjålet to poeng etter et sent, meget diskutabelt straffespark til Ullern 3. Boyza var derfor heltente på revansje, noe som gjenspeilte seg de første ti minuttene. Så fant de heldigvis seg selv igjen, og slapp Ullern godt inn i kampen. I tråd med sjettedivisjons ånd hadde ikke dommeren klokke, og belaget seg på hjemmelagets beskjeder om hvor mye tid det var igjen. God stemning.

Jonas the ThunderboltHva skal man si? Mannen har hele sesongen nebbet om at keeperdrakten ikke var trykket, at det manglet et ett-tall bakpå og en sponsor- og klubblogo foran – at det var det som skulle til for å holde nullen.

Nebbet til Jonas.

Nebbet til Jonas.

Men du verden, mannen hadde bestemt seg for at nok var nok i kveld! Det skal mye til for å toppe VSFs «top saves»-liste, hvor Arne trumfer øverst med sine mange fantomredninger, men det spørs om ikke Jonas tar over nå. Kanskje var det fordi han merket sterk konkurranse om keeperplassen, spesielt fra Anders HM. Uansett var redningen på den meget godt plasserte straffen 15 minutter før slutt ekstremt viktig, selv om den instinktive feiringen med å jokke dritten ut av luften var noe diskutabel.

Da var stillingen 0-1 etter en iskald avslutning av Eric Breit etter gjennomspill fra NicholasJonas skulle foreta nok en kjemperedning på stillingen 0-2, ved å kaste seg, som en tiger, helt ned i hjørnet og slå et skudd unna.

Kahn

jonas

Ser du forskjellen? Ikke jeg heller.

I forsvar måtte Fabian dessverre ut med skade relativt tidlig i første omgang. Før det hadde han stått frem som den solide granittesteinen han er, og dirigert forsvaret på fortreffelig måte. Ved siden av seg hadde han Christian Åsbø, som på sedvanlig vis ikke visste hva «å vise nåde» innebar, spilte kontrollert med ball, vant hodedueller og taklet unna. Sammen viste de seg nok en gang som et av sjettedivisjons sterkere midtstopperpar.

sakho

 Mamadou Sakho?

silva

Thiago Silva?

puyol

Carles Puyol?

tegggle

Nei, bare Andreas Tegle som tok over midtstopperplassen for Fabian i første omgang.

På høyre back jobbet Myking iherdig, og det var lite eller ingenting Ullern 3 fikk til på VSFs høyreside. Hvor han får kondisjonen sin fra er det få som vet, men det er nok noen suspekte allergimedisiner inne i bildet.

På motsatt back jobbet Anders Torper – bedre kjent som «den sprudlende lerke» – knallhardt. I bilen på veien hjem var han i perlehumør. «Dere», sa han, «skal vi ikke dra ut og danse i kveld? Jeg føler det rykker litt i dansefoten ;)».

På midtbanen gikk Ulrik inn i sin naturlige rolle som dirigent. Han jobbet meget godt, og med sin rungende røst styrte han troppene med klokkeklare beskjeder. Selv benken fikk unngjelde, som vanlig særlig gamle Strømme som med sin kalde Tuborg ante fred og ingen fare. Det er svært viktig med en slik spiller på midtbanen, og VSF vet å sette pris på det!

Pep-talk med Børresen i pausen. Etter blikket å dømme var det liten tvil om hvem som skulle få unngjelde.

Pep-talk med Børresen i pausen. Etter blikket å dømme var det liten tvil om hvem som skulle få gjennomgå.

Sammen med Ulrik bidro Anders HM med kjempeinnsats. Særlig i starten av første omgang, da han fikk tid og rom, viste gutten hva som bor i ham, og hvorfor det er så synd at han ikke får vært med på særlig mange kamper. Det er ikke for ingen grunn han sammenlignes med Xavi.

På venstrekant løp Nicholas sine kilometere. Løpsstyrken og den upåklagelige innsatsen er en ekstremt viktig faktor i VSF sitt spill, og det var ikke rart at en utslitt asiat ba om å bli byttet ut i annen omgang. Før dette hadde han notert seg for en assist til Eric Breit i første omgang – den oppskriftsmessige 0-1-scoringen. Gutten har en særegen teknikk med å sklitakle uansett om han skal slå en pasning, avslutte eller faktisk vinne ball, og han var meget dyktig til å konstant forstyrre motstander.

Erik Dahl hadde kjøpt seg nye fotballsko som han kunne skyte hardt med. Dessverre traff ingen av skuddene mellom stengene. Løpene var riktignok som regel der, og den fantastiske pasningen til en Eric Breit på åpent mål hadde fortjent en bedre skjebne.

Ketil løp og løp, og fikk etterhvert hvile litt på benken. Før dette hadde han kommet til flere gode innlegg og skapt sjanser for VSF. 21-åringen markerer seg stadig som en av VSFs beste vinger.

Eric noterte seg som tomålsscorer, først ved å vandre inn nevnte 0-1, for så å avgjøre to minutter før slutt: Ketil hadde på mirakuløst vis nok krefter igjen til å løpe av gårde, og kom alene med en forsvarer. Han spilte til en ledig Eric, som plasserte kula kaldt i mål. 0-2, og kampen var avgjort! Jeg stiller spørsmålstegn ved den 70-tallsinspirerte målfeiringen, men la gå for denne gang. Når jeg tenker meg om, var egentlig feiringene generelt under enhver kritikk i kveld.

VSF hadde for anledningen dessuten en knallsterk benk. Håkon kom inn allerede i første omgang for en sliten Eric, ble underveis plassert rundt om på banen, og bidro med innsats og teknikk.

Så var det Jan Christian sin tur. «Ei yo, jeg gidder faen ikke spille ving», sa han. «Det er jævlig uaktuelt, hører du?». Han ble selvfølgelig plassert på ving, og gjorde sine saker med bravur. Faktisk spilte han så godt at han kanskje har gjort vingen til sin egen? Det hadde du vel likt, Jan? Hæ?

blæst

VSFs kampledelse på benken eksperimenterte med noen veloverveide bytter underveis i annen omgang. Dette satte ikke Ulrik særlig pris på, men, som de sier:

1214

Summa summarum: VSF kan ta sommerferie på en – vel, ikke akkurat sterk – syvendeplass, men med kun 3 poeng opp til fjerdeplassen. Hittil er VSF det laget som etter Ullern har scoret færrest mål i ligaen, men som til gjengjeld er det nest gjerrigste laget i ligaen. Åpenbart hvor skoen trykker, altså.

Selvutnevnt manager Strømme er i hvert fall meget stolt over innsatsen til alle som har bidratt hittil! Husk sommeravslutningen på torsdag (se info i facebook-gruppa). Utenom det ønsker jeg, på vegne av styret, alle en riktig, riktig god sommer!

PS! Shoutout til Morten, som gjør det ingen VSF-spillere gjør: leser disse kamprapportene. #YOLO, motherfucker.

En av tre er ikke særlig fornøyd med å sitte på benken, gjett hvem.

Jakob - jævla linselus.

Jakob Myking – jævla linselus.

Henholdsvis B’student (Håkon) og A-student (Jan Christian). I hvert fall hva gjelder exfach.

Fabian og Eric er storfornøyde med seieren!

Fabian og Eric er storfornøyde med seieren!

Simensbråten – VSFFC 3-1

«Hvordan i all verden har dere så få poeng? Dere spiller jo bedre enn de fleste» – sitat fra Simensbråtenspiller etter kampslutt. Det oppsummerer på mange måter sesongen hittil.

Opprinnelig lagguttak:

Jonas

«Terje» – Fabian – Ulrik – Torper

Håkon – Christian – Lars Mathias – Ketil

Eric – Erik

Benk: Nicholas, «Gonzo»

Dagens medier kan melde at Drillo har påtatt seg oppgaven å hjelpe Lyn. Hvor var VSF, sier du kanskje? Svaret er at man ikke trenger Drillo når man har selvutnevnt manager Strømme på benken – som vurderte å være like funky som Kurdistan-manageren og stille opp i dress, men i stedet tok med seg et par kalde og campingstol. Med seg hadde han sin assistent Anders HM. Man har vel sett mer energiske coacher.

Roern

Jonas «the Shadowcat» Amundsen – Unifier of Monsters – som hans Game of Thrones-kallenavn ville vært ifølge visse name-generator-sider, stod en aldeles utmerket kamp, til tross for tre baklengs. Han noterte seg for flere TV-redninger jeg ikke har sett maken til siden Arne stod i mål mot Sørkedalen forrige sesong.

Forsvaret fikk bryne seg på en hurtig Simensbråten-spiss som lagde en del kvalm, sammen med generelt fysisk store og i dueller aggressive sortkledde spillere. Fabian og Ulrik dirigerte det meste fra sine stopperposisjoner, og viste seg som vanlig som de solide spillerne de er. Kanskje med unntak av da Fabian sendte av gårde en pasning slappere enn Øystein, som Jonas såvidt fikk ryddet unna. Eller da Jonas skulle kaste ut til Fabian og på hengende håret unngikk å sende ballen rett til motspiller fordi han skulle «treffe Fabian på riktig fot». Eller da en Simensbråten-spiller taklet Ulrik, stjal ballen og ruslet inn 1-0.

«Sorry, jeg var litt ukonsentrert», sa Ulrik etter å ha sett speilbildet sitt glinse i en parkert bil. «Jeg ble fortapt i mine egne øyne».

Ulrik

Gamle Børresen i kjent positur.

Torper løp det han kunne på venstrebacken. Høyrebacken ble beklet av diverse spillere, men «Terje» (knis) og Håkon gjorde det godt. Sistnevnte var – med rette – særdeles misfornøyd med dommeren etter å ha blitt tilnærmet voldtatt på sin vingposisjon i første omgang.

Anders Torper bedømmer egen innsats.

Anders Torper bedømmer egen innsats.

Lars Mathias ankom banen 20 minutter senere enn de andre. Først mistet han lommeboken sin på vei fra bilen til banen. Så løp han og lette, og fant den. Så mistet han mobiltelefonen sin på vei tilbake til fotballbanen. Så løp han og lette, og fant den og. Så entret han banen og løp utrettelig i 90 min, og noterte seg blant annet for et skudd like over mål (vel å merke etter at dommer allerede hadde blåst for noe ræl). Digg.

Håkon er og blir en liten terrier VSF vet å sette pris på, og lagde litt kaos fra sin vingposisjon. Det viktigste var selvfølgelig å notere seg for den obligatoriske luka midtveis i første omgang.

Håkon bedømmer sin.

«Så du jeg dro luka, eller? Så du? Luka? Fikk alle med seg det? Si at alle fikk med seg det».

Jostein innehadde rekorden for sesongens raskeste gule kort etter å ha havnet i dommerens bok etter 12 sekunder mot Kurdistan. Nicholas overtok denne med glans ved å ha få gult etter to sekunder – to – for å ha entret banen for tidlig som innbytter. Det er nesten like lol som at Spania er ute av VM.

adios spaniaNicholas ytet stor innsats og var sammen med Håkon den som gikk 100% inn i enhver duell. Generelt mangler VSF litt badass-faktor, vi er tross alt et veldig snilt lag, så det var derfor strålende å se gutten klemme til i absolutt alle dueller uten hensyn til egen risiko.

Ketil beklet rollen som høyreving som vanlig meget godt, og kom til en del gode innlegg. Dessuten hadde han en enorm mulighet til å sette 2-2 på tilnærmet åpent mål, men traff dessverre ikke skikkelig. Meier, mer enn noen annen, følte med ham der.

Utenom det likte han å breske seg i en singlet som ville fått enhver redneck til å nikke anerkjennende.

Ketil

På topp hadde Eric Breit sin fysiske tilstedeværelse før han måtte ut med ryggskade etter en håpløs takling av en Simensbråten-spiller. Inn kom «Gonzo» (knis) og gjorde sine saker bra. Spisspartner Erik Dahl gikk på sine løp og ble snytt for straffespark etter at sjefsklovnen sjøl, Simensbråtens nr 4, hadde felt ham innenfor egen sekstenmeter.

VSFs scoring var det også Dahl som skulle stå for, etter en svak opptreden av motstanders keeper. Dahl stjal ballen og satte den i åpent mål – skikkelig hardt. Gutten feiret som om han skulle ha avgjort VM-finalen, før han endte opp slik:

Dahl

VSF la om til 3-5-2 fem minutter før slutt for å jakte utligningen, og var også nære. Dessverre ble det i stedet Simensbråten som satte 3-1 etter en liten sikringssvikt i det bakre ledd. Det spiller uansett ingen rolle om en taper 2-1 eller 3-1 i en slik situasjon, og man må generelt si seg meget fornøyd med at VSF i store deler av annen omgang presset et lag som har tapt én fattig gang i årets sesong så til de grader bakover.

Herlig innsats, karer! Det gjør meg meget stolt!

Christian

Åsbø viser hvordan gangstahs holder det ekte.

Dahl2

Dahl var strålende fornøyd med å ha åpnet scoringskontoen

VSFFFF

…men å flekse ble litt slitsomt.

Husk reglene for BB-avstemningen.

VSFFC – Sørkedalen 3-3

Slurv i begge ender av banen sørget for at 3 mål ikke holdt til seier. Historien gjentok seg til det kjedsommelige da ett av Sørkedalens mål var et skudd fra 40 meter som gikk rett inn, og poengene ble derfor delt på Frogner.

Opprinnelig lagoppstilling:

Jonas

Brudal – Christian – Simen – Torper

Ketl – Lars Mathias – Ulrik – Nicholas

Eric Breit

Meier

VSF har stilt mannssterkt til enhver kamp denne sesongen, med gjennomsnittlig 17 spillere. Mot Sørkdalen – av alle – ble det derimot selvsagt kjempeforfall, noe som gikk på den alltid fraværende kondisjonen løs. Onsdager, folkens, er kampdag. Husk det.

weneedyou-440x344

Kort fortalt ble dette oppgjøret slik det alltid er. VSF styrer mesteparten av kampen, er til tider langt bedre enn Sørkedalen i banespillet, presser på, og får sjanse på sjanse, mens de grønnkledde på sin side er dødelig effektive.

Jonas the Thunderbolt måtte hente tre baller ut av nettet, men hans kommunikasjon og styring av forsvaret er ekstremt viktig. Christian og Simen var blitt advart mot Sørkedalens nr 9, Kim, han svære jævelen som vinner alt av hodedueller. Kim er en fin fyr. Han har verdens fineste bikkje og en kjæreste som alltid møter opp på kamp, i hvert fall mot VSFFC. Dessverre for ham, ble han stoppet med bravur av VSFs fantastiske stoppere.

Torper the Skull hadde ifølge ham selv en tung dag på jobben, men som den ærlige spilleren han er, la han ned en fortreffelig innsats og utgjør en meget viktig spiller for VSF på venstrebacken. På motsatt side leverte Brudal noen solide pasninger til Meier på løp, og utgjorde sammen med Ketil en relativt sterk høyreside.

På midtbane sentral spilte Ulrik nok en sterk kamp, og begynner å vise seg verdt vært eneste øre. Han dikterer i stor grad spillet og det meste går igjennom ham. Han leverte noen pasninger av skyhøyt nivå til både Meier og Ketil, som ikke klarte utnytte sjansene sine.

Lars Mathias la også ned en solid innsats, og med unntak av noen deilige bakoverpasninger rett til motspiller, ble det levert godt spill. Særlig imponerende var Ulrik sin millimeterpresise corner rett på pannebrasken til en Lars på 6 meter. Like imponerende var ikke headingen. Lars hadde forøvrig bursdag denne dagen, så:

7db951d76a940b5d593fe0a9233a1a9e

Nicholas la som vanlig ned en solid innsats før han måtte ut med krampe. Særlig minneverdig var øyeblikket da Nicholas spilte på en Meier som etter et forgjeves løp var 10 meter offside, etter at Meier febrilsk hadde bedt ham holde pasningen ved å rope «Nei! Nei! Nei!». «Åja, jeg syntes du sa «Her! Her! Her!», jeg», sa Nicholas. 

wtf

God stemning.

Eric Breit spilte i en relativt ny rolle i mellomleddet og leverte en ærlig innsats. Blant annet skaffet han straffesparket Ulrik – i motsetning til forrige gang han tok straffe på denne banen (vel å merke var det foran 2000 Lyn-supportere) – satte kaldt til side for keeper. Straffesparket må nok anses som relativt billig, all den tid den 190cm høye og 100kg i muskler tunge Eric falt overende da en liten pjokk dyttet ham i ryggen. Likevel et meget viktig bidrag, og litt karma, ettersom Meier hadde blitt voldtatt innenfor motstanders sekstenmeter uten å få straffe i første omgang.

last ned

Eric noterte seg dessuten for utligningsmålet etter et at et hardt skudd fra Christian gikk via ham og i mål.

Det meste av spissenes løping var det som vanlig Meier som måtte stå for. Han og gikk på løp hit og dit og kom også til de fleste av de største sjansene. Blant annet spilte Ulrik ham nydelig igjennom, før spissen banket kula over tverrliggeren. Også i annen omgang ble Meier spilt igjennom, men etter å ha spurtet 40 meter for n’te gang, ble gutten så sliten at avslutningen i hjørnet ble alt for svakt. Senere fikk han en sjanse til, etter nok et nydelig gjennomspill, men skuddet gikk i nettveggen.

suarexz

Det lå i hvert fall i kortene at en scoring nærmet seg, og heldigvis tok det bare 342 sjanser. Ketil brøt en pasning fra Sørkedal-forsvaret og gallopperte nedover langs venstrekanten, før han la knallhardt inn. Meier stormet fremover og kastet seg foran sin forsvarer, og stupheadet ballen knallhardt i hjørnet til 2-1. «Den, av alle sjanser, setter du?!», sa Lars Mathias.

598031-luis-suarez

Dessverre utlignet Sørkedalen to minutter etterpå etter noe tvilsomt forsvarsspill av de oransje.

last ned (1)

Uansett, målkontoen er omsider åpnet og Meier befinner seg på scoringslista. Der glimrer Erik Dahl med sitt fravær, men han skyter hardt, da.

Forøvrig leverte VSFs to mystiske ekstraspillere også solide bidrag.

Sørkedalen er nok et av de hyggeligste lagene i ligaen, med unntak av han klovnen på sidelinjen som klager på dommeren omtrent før kampen har startet. Likevel er det episk irriterende å nok engang avgi poeng mot et lag vi til tider er så til de grader bedre enn, særlig etter nok et insane langskudd – det ene målet fra slike distanser Sørkedalen får i året.

Nederst følger som vanlig avstemning på banens beste. Du kan stemme på opp til tre alternativer, men disse må hukes av samtidig ved første avstemming. Du må altså velge alt 1, 2 og evt 3, om ønskelig, og så stemme. Og jeg må minne om at det ikke – ikke – er lov til å stemme på seg selv. Dette ødelegger litt av moroa. Og kan PLEASE bare de som var på kamp avgi stemme, og kun én gang? Jeg dævver helt av at det er levert uproporsjonalt mange stemmer i forhold til folk som spilte kampen.

VSFFC – Sagene 2 0-2

Et meget effektivt Sagene 2 satte en stopper for VSFs seiersrekke ved å score på de få sjansene de hadde. Trøsten får være at VSFs tabellposisjon forblir uendret.

Opprinnelig lagoppstilling:

Jonas

Myking – Fabian – Christian – Eric

Erik – Ulrik – Lars Mathias – Torper

Meier – Håkon

Benk: Anders HM, Ketil, Øystein, Nicholas

VSF startet meget godt ved å spille ballen hurtig på få touch. Sagene 2 slapp ikke særlig til, før de satte 0-1 på en corner som gikk hele veien inn i nettmaskene. Ikke stort å gjøre med det, men når man gir bort tre cornere på rappen, øker selvsagt også sjansen for baklengs. Jonas the Thunderbolt var blokkert og kunne lite gjøre verken på det første eller andre baklengsmålet, og stod jevnt over nok en god kamp de få gangene han måtte i aksjon.

I forsvar imponerte særlig Christian og Fabian, som sammen vitterlig må utgjøre et av 6. divs sterkeste stopperpar. Myking spilte også godt og med energi på backen, før han måtte ut med skade etter en harmløs takling (pingle). Eric spilte med stor ro og vant dessuten en del hodedueller – som kanskje er å forvente av en 190 cm høy mann med 100 kg muskler.

Torper og Lars Mathias løp som vanlig utrettelig, mens Ulrik styrte store deler av spillet fra sin posisjon sentralt på midten, blant annet ved å brøle ut kommandoer.

Sagene 2 satte 0-2 etter at en ung John Carew-lookalike satte ballen til side for Jonas i annen omgang.

Erik Dahl la ned en solid innsats på motsatt kant, før han ble flyttet opp som spydspiss i annen omgang for Meier. Han vil mest bli husket for å ha kommet alene med keeper, for så å foreta det veloverveide valget med å kjøre noen overstegsfinter med fire forsvarere hakk i hæl. De fikk selvsagt taklet ballen unna. Det burde nok stoppe den breiale kjeften til gamle Dahl, som i likhet med resten av laget har gitt spisskonkurrent Meier meget med tyn for fraværet av scoringer. Det ække så jævla lett, serru!

På topp leverte Håkon nok en fab(ian)elaktig kamp, med fine stikkere til Meier. Sistnevnte gikk på sine løp, og fikk blant annet vendt vekk en forsvarer og lagt flatt inn, hvor Håkon var centimetere unna å kunne breiside ballen i mål. Meier fikk også en heading i annen omgang etter et nydelig innlegg fra Ulrik, men dessverre gikk også denne utenfor. Utenom det ble han spilt igjennom på venstre, litt bort fra mål, med en forsvarer mellom seg og mål – en «soleklar målsjanse» ifølge noen etter kampslutt (det stemmer – noter deg bitterheten).

At det ikke er lett å score mål fikk også Anders HM den tvilsomme gleden av å erfare da han på 7 meter etter en retur blåste kula nydelig utenfor tilnærmet åpent mål. Etter å ha mast i en evighet fikk han forøvrig spille i sin favorittposisjon – høyreback.

Ketil kom inn som ving i annen omgang og lagde litt kvalm der, før han gikk inn som hengende spiss for en sliten HåkonNicholas aka Gledessprederen la som vanlig ned en sterk innsats.

Øystein hadde et skudd utenfor i første omgang, og viste tekniske finesser man kun kan tilegne seg etter utallige timer med gatefotball i Harstad. Dessuten ble han sendt ut på et par nyttesløse 40m-løp, noe Øystein elsker.

Uansett, vi er jevngode med disse lagene som kjemper midt på tabellen, men vi sliter med å score mål. En meget god spiss står øverst på handlelista når sommervinduet åpner (det har det forresten kanskje allerede gjort). Vi har et meget sterkt forsvar, gode spillere på midtbanen, men får ikke til særlig angrepsspill.

Men drit i det. Nå tar vi i mot Sørkedalen neste onsdag, og med mindre noe drastisk har skjedd i den grønne leiren ved nordmarka, skal det tas 3 poeng. Her skal vi tilbake på vinnersporet, karer!

Og makan, for en ræva dommer. Hjelpe meg.

 

 

Kurdistan – VSFFC 2-3

VSF tok en meget sterk borteseier mot Kurdistan, i kveldssolen på alltid like jævlige Ekeberg naturgress.

Opprinnelig lagoppstilling:

Jonas

Håkon  –  Fabian  –  Christian  – Eric

Ketil  –   Ulrik  –  Lars Mathias   – Torper

Tegle  –  Meier

Benk: Jostein, Øystein, Brudal, Jan Christian

Seiersrekke. Smak litt på det ordet. Seiersrekke. Det er altså sånn det føles.

Kurdistan-backen kunne røpe at mannen i dress på sidelinjen var intet mindre enn manageren deres på toårskontrakt (helt sant!). Han var tidligere toppspiller i Iraks Premier League, og har nå startet en seriøs managerkarriere i norsk sjettedivisjon. Om det ikke er lættis nok i seg selv, fikk veien mot Champions League seg en ripe i lakken i kveld, mot ingen ringere enn VSF. Det er ganske lol.

ari-hirori-3

Anyways, Kurdistan tok ledelsen etter at Eric Breit skapte litt spenning ved å gi dem straffespark. Utenom det var det vel ingen store sjanser til noen av lagene i første omgang. Kurdistand hadde en corner i tverrligger eller noe, mens Tegle kom til noen headinger og Meier fikk et skudd reddet etter å ha løpt rundt en forsvarer.

VSF har heldigvis også gode coacher i Fabian og Ulrik, om enn ikke i dress. De la om til 3-5-2 i pausen, overbefolket midtbanen og sørget for at VSF sammen kjempet Kurdistan i senk. Det var derfor over gjennomsnittlig lættis da Kurdistan-spilleren som ga hjemmelaget 2-1 10 minutter før slutt feiret som en loco, for så å ligge under 2-3 fem minutter senere.

ari-hirori-3

Manageren (lol) til Kurdistan kunne ikke tro hva han så. VSFs første utligning kom etter at Meier løsnet et skudd som via Tegle skiftet retning og gikk i mål. Tegle så meget lettet ut etter scoringen sin, og fikk ikke stå lenge i ro før lagkameratene omfavnet ham. Kurdistan-manageren så derimot slik ut:

Manager-David-Moyes-shocked

Utligning nr 2 kom etter at keeper reddet et skudd fra Meier hvor Håkon var meget påpasselig frempå og satte 2-2. Publikumsfavoritten skulle dessuten bli tomålsscorer da han fra nært hold smalt inn seiersmålet etter en kaotisk corner. 2-3.

Manager-David-Moyes-shocked

Ekeberg var som vanlig full av overraskelser, og denne gangen var halvparten av banen dekket av relativt høyt gress, mens den andre halvparten var nyklippet og ekstremt mye bedre å spille på. God stemning. I annen omgang kom Kurdistan knapt til sjanser. Fabian og Christian forsatt der de slapp fra sist kamp, og gikk i bresjen med ermene brettet opp og iherdig innsats. Ulrik dannet med dem den bakre treeren og styrte også store deler av spillet fra sin stopperposisjon. VSFs meget solide forsvar skal tildeles en stor del av æren for at klubben nå har vunnet to kamper på rad for første gang siden Kjartan Salvesen var med på Idol.

Kjartan

På midtbanen feiret Lars Mathias at han er nyansatt advokat ved å legge ned en livsviktig innsats, først i tospann med Ulrik i første omgang, så sammen med Ketil og Håkon i annen omgang. Ketil gjorde sitt på vingen, Torper på motsatt ving. Meget viktige bidragsytere begge to.

På topp lagde Tegle mye kvalm med sin fysikk, sitt overblikk og sin teknikk. Meier gikk på sine løp og fikk sine sjanser, og fortsetter kampen om tittelen som 6. divs minst målfarlige spiss.

suarexz

To assist ble det likevel. Utenom det ble han truet med å både få tennene utslått, bli slått i ansiktet og få revet av håret av Kurdistans hyggelige midtstopper.

Brudal tok over der Torper slapp og gikk på mange løp og la ned et viktig stykke arbeid før han byttet seg selv ut kort tid senere av uvisst grunn. Jostein kom inn, og selv om noen fryktet klammerier grunnet Josteins noe lave terskel for utbasunering, kjempet han ærlig for VSFs ære! Jan Christian ble plassert på sin yndlingsposisjon – venstreving – og sendte blant annet Meier igjennom i det som var en soleklar offside. Dette ledet uansett opp til Håkons 2-2-mål.

Forøvrig kom Øystein en halvtime for sent – på sykkel. Det stemmer. På sykkel. Mannen med forkjærlighet for taxi, limousiner eller alt annet som ikke innebærer kollektiv transport. Meget imponerende! Nordlendingen noterte seg for et par nydelig pasninger til Meier, som faktisk var soleklar onside, men ble avblåst for offside. I det hele tatt bidro Øystein med mer teknikk og flair, som de sier på FM. Kanskje ble han motivert av at sin vakre og langt bedre halvdel stod på sidelinjen, men gutten bidro i hvert fall til å sikre seieren for de oransje fra vest. Viktig!

Jonas stod en fortreffelig kamp og kunne intet gjøre ved baklengsmålene. Han hadde blant annet et par meget viktige redninger på strek og gjorde absolutt sitt for at poengene ble med hjem til Vinderen.

Først og fremst var altså dette utvilsomt en lagseier. Selvtilliten i laget vokser og det er vakkert å se karene kjempe for hverandre. Blod og svette ble lagt igjen på banen, og det er nettopp slik kamper som dette vinnes.

Sandnes, hvor VSF hentet to av sine gullgutter

Sandnes. Slik levde Tegle og Fabian sine dager før de ble plukket opp av VSF. Nok om det.

 

VSFFC – Ellingsrud 3-1

Den satt langt inne, men VSF tok omsider sin første seier for sesongen. De oransje har ingen planer om å snu seg tilbake.

Fabian har overtatt som coach under kamp, og tok ut følgende startoppstilling:

Jonas

Myking      Christian     Fabian      Eric

Erik       Lars Mathias         Ulrik              Torper

Tegle             Meier

Benk: Håkon, Jan Christian, Jostein, Terje B., Terje S.

VSF varmet opp med litt five-a-side i bar overkropp før kamp, og det spekuleres i om det ikke var brystmusklene til Lars Mathias som satte Ellingsrudgutta ut av spill. Mest sannsynlig ikke.

Det skulle ikke ta mer enn 20 minutter før tre av karene måtte ut med skade, noe som jo er en naturlig konsekvens når de fleste er født på det glade 80-tallet. Dessverre tok det ca like lang tid før det stod 0-1. Noe ufortjent etter spill og sjanser, selv om mesteparten av sistnevnte var på solide langskudd fra Erik Dahl. Målet kom etter innlegg fra VSFs venstre side etter at Eric hadde dratt for å kjøpe pølse.

Jonas the Thunderbolt kunne lite gjøre ved baklengsmålet. Han stod en solid kamp før han på sedvanlig vis forsvant sporløst rett etter kampen. Særlig huskes han ved en anledning hvor han sendte Meier ut på et langt løp ved å brøle «Thomas! Løp! Høyre!!» før han måket ballen mot venstre.

Det hører med til historien at sjansene Ellingsrud kom til, som regel kom etter noe suspekt back-spill fra VSFs side. Utover dette var forsvaret meget solid. Etter kalddusjen bestemte Eric og Myking seg for at nok var nok og spilte seg godt opp. Christian hadde en god dag på jobben, mens Fabian viste for alle hvorfor han er en av VSFs dyreste spillere gjennom tidene – Sandnesgutten stod frem og gjorde en virkelig imponerende kamp.

– Skal eg sette offside-linjen? sa Fabian.
– Det hadde våri kjempe kjekke, sa Christian.
– Daue saue med raue aue, sa Fabian.

På høyrevingen kom Erik Dahl, etter sin strekkskade, endelig til sin rett. Gutten med den meget giftige venstrefoten var et stadig uromoment ved å trekke innover og fyre av det ene skuddet etter det andre. I tillegg jobbet han iherdig defensivt, et bidrag som overhodet ikke skal undervurderes. Meget vel spådd av Fabian, som før kampen uttalte at «Erik kommer til å trekke innover. Han har egentlig ikke noe valg, for høyrefoten hans er helt ubrukelig».

På midtbane sentral jobbet Lars Mathias og Ulrik til den store gullmedalje. Særlig utover annen omgang, da VSF mistet noe rytme og ble slitne, var det ekstremt viktig at disse to gikk frem som forbilder og aldri ga opp. Ulrik brølte ut ordre og ga særlig Meier det glatte lag ved mer enn én anledning. Meget viktige bidrag, nesten ereksjonsverdig.

På venstreving stod Torper, i tillegg til sedvanlig hard jobbing, for den meget viktige utligningen. Lars Mathias spilte Meier elegant foran mål. Spissen forsøkte å sette ballen i motsatt hjørne på ett touch, men i stedet ble dette en perfekt assist til et typisk Torper-mål: å være klar ved bakre stolpe, slik enhver ving skal være. Torper dunket kula forbi en sjanseløs keeper og det var balanse i regnskapet.

I starten av annen omgang satte en uheldig Ellingsrud-spiller ballen i eget nett, etter assist fra Lars Mathias. Etter dette er det uklart om VSF ble nervøse eller bare slitne, men finspillet fra første omgang glimret med sitt fravær. På benken hadde Jan Christian sett dette, ristet oppgitt på hodet og bestemte seg for at nok var nok. Gutten kom inn, stanget ballen knallhardt i nettet etter et nydelig frispark fra Børresen, før han byttet seg ut igjen. 3-1 og det var heretter ingen tvil (i hvert fall ganske liten tvil) om at de gulgrønne måtte ta den lange veien hjem til østkanten med null poeng i bagasjen.

På topp lagde Tegle nok en gang kvalm med sin fysiske tilstedeværelse og gode teknikk, før han dessverre måtte ut med skade midtveis i første omgang.

– Han dommeren var god, syntes eg, smilte Tegle storfornøyd idet han ruslet av banen.
– Det var grævla løye! lyste han opp.

Meier var mer på hugget enn tidligere, og mener bestemt at formen og selvtilliten omsider er på vei opp. Om dette er naturlig eller er en konsekvens av at han ikke lenger kan stå i fred med hoftefeste etter Ulrik sitt inntog, er uvisst. Meier ble ved flere anledninger spilt nydelig igjennom av Torper og Håkon med perfekte stikkere, akkurat slik han liker. Der en Meier back in the days, i form og med strålende selvtillit, hadde brent løs ved første anledning, tok spissen i stedet et ekstra touch, noe som gjorde at sjansene rant ut i sanden. Det ble kun en assist i kveld.

Dessverre kostet dette Håkon noen assistpoeng. Bærumsgutten gjorde et meget imponerende innhopp, fungerte som – med sin teknikk og sitt touch – et effektiv bindeledd mellom midtbane og spiss, og viste et spill som høstet meget med ros fra flere kanter etter kampen.

Terje S kom innpå og viste at pasningsferdighetene og den taktiske intelligensen fremdeles er der. Brudal gjorde en solid innsats på høyreback, mens Jostein hadde lagt igjen de verste glosene hjemme og i stedet leverte særlig ett perfekt innlegg som hadde fortjent en bedre skjebne. Anders HM kom inn for en Øystein som ikke dukket opp og testet formen litt.

Oppsummert: ved å studere tabellen er det enkelt å se hvor skoen trykker. VSF er blant de fire gjerrigste lagene i ligaen, men blant de to desidert minst scorende. Neste kamp møter vi Kurdistan, som ikke akkurat har noe pottetett forsvar. Det kan bli meget spennende.

KFUM 4 – VSFFC 2-0

VSF gikk på nok et tap mot KFUM. Sånn er det.

Det er ikke så mye å melde fra denne kampen. Henning og Ulrik fikk sine debuter. Jonas kunne ikke lastes for noen av baklengsmålene og særlig Tegle stod frem som en av banens beste.

Kampen vil bli husket for at Thomas kastet seg frem for å nå en retur keeper ga på et fantastisk skudd fra Torper, og til de flestes overraskelse headet ballen i en pen bue over mål fra 1 meters avstand. Herlig.

Jostein tenkte det ville vært fiffig å sette ny rekord ved å få gult kort etter 12 sekunder med sin obligatoriske utbasunering. I en og samme setning ble motspiller, motspillers bror, søster, foreldre, katt, fettere, tanter og naboer dømt nedenom og hjem. Meget imponerende.

 

VSF Basket trenger spillere!

VSF planlegger å starte opp et basketlag for sesongen som starter september/oktober 2014. I den anledning søker vi etter spillere!

Er du interessert i å delta – eller kjenner du noen som er interessert i å delta – ta kontakt med lagleder Atle Lindstad på tlf 996 91 874 for en uforpliktende prat.

VSF kan tilby kamper, treninger og et herlig fellesskap med en rekke sosiale arrangementer utover sommeren og høsten!

Det stilles ingen krav til nye spillere, men det er fordel om en har spilt litt før.

Sjokkovergangen er et faktum!

VSFFC sjokkerer fotballverdenen ved å presentere tidligere kaptein, styremedlem og VSF-helt Ulrik C. Børresen, som 12.5.2014 signerte for de oransje og dermed returnerte til moderklubben!

Da IL Heming spiller høyere opp i divisjonene, var tilknytningsforholdet mellom dem og Børresen underlagt regler som krevde relativt hyppig møtevirksomhet mellom IL Heming og VSF. Forhandlingene hadde foregått i det stille, og det var først da VSFFCs CEO Strømme ble observert med IL Hemings representanter på et hotell i Svarstad at ryktemølla begynte å spinne. Det skulle likevel ta tre lange uker med forhandlinger og kompromisser før IL Heming omsider lot slipp på sin juvel i en gullkantet avtale.

I en kommentar til pressen uttaler Strømme:
– Vi er klar over at dette må ha kommet som et sjokk på de fleste, men med slike storsigneringer er det essensielt å holde kortene tett til brystet. Vi fryktet at andre klubber skulle hive seg inn i en budrunde og ønsket å fullføre avtalen i kulissene, the VSF way. IL Heming var forståelig nok mest interessert i å beholde gutten, og det var øyeblikk hvor vi trodde avtalen ville gå i stå. Jeg vil rette en stor takk til IL Hemings representanter for bestemte, men hyggelige forhandlingsmøter de siste ukene. Det er en glede å endelig kunne presentere vår egen Steven Gerrard tilbake der han hører hjemme – i oransje, hos VSFFC.

Videre uttaler Børresen:
– Ja, jeg er virkelig glad for å være tilbake. VSFFC har alltid vært, og vil alltid være, klubben i mitt hjerte. Da Strømme kom med tilbudet og planene han hadde lagt for klubben, kunne jeg simpelthen ikke si nei. Jeg gleder meg enormt til å trekke den oransje trøya over hodet igjen. Og jeg har én beskjed til supporterne: jeg er kommet hjem for å løfte pokaler.

Børresen er en av spillerne med desidert flest kamper for de oransjekledde, og med litt mer erfaring fra de øvre divisjoner, gleder VSFFC seg over å kunne ønske ham hjertelig velkommen tilbake i klubben!

Lagleder Thomas Strømme rett fra styremøte med Heming IL for omsider å kunne gjøre Ulrik Børresen klar til kamp førstkommende onsdag.

Lagleder Thomas Strømme (venstre) rett fra styremøte med IL Heming for omsider å kunne gjøre Ulrik Børresen (høyre) klar til kamp førstkommende onsdag.