Furuset – VSFFC – 1-1

Lagoppstilling:

Mikael

Nicholas (Morten) – Fabian – Christian – Torper

Anders HM (Ketil) – Jon – Øystein

Mikkel – Tegle – Axel (Jonas)

Kun 14 spillere tok turen til Stubberudmyra ved IKEA for å møte undertegnedes XX-klubb Furuset, hvor jeg spilte fra 1993 til 2008. Selv var det knyttet en del spenning til om dette ville bli et hyggelig gjensyn med gamle kjente eller om kampen ville utvikle seg til masseslosskamp og påfølgende drive-by-shooting i god Furuset-stil. På tross av litt småknuffing mellom Trøndelags store sønn Morten og Furusets store sønn Mohammed på tampen av kampen, var det gledelig å se at ingen åpenbare drapstrusler ble utvekslet mellom laget med den høye innvandrerandelen og laget med den lave innvandrerandelen.

VSF dominerte mye av førsteomgang, mye på grunn av vi spilte litt mer rett på mål, mens Furuset lekre klikk-klakk-spill ofte endte med utspill fra Mål. Axel scorte 1-0-målet etter en fin vending, hvem som hadde assisten husker ikke jeg på rappen. Noen minutter senere hadde Tegle en gigantisk sjanse hvor han tråkla ballen videre i god Morten Berre-stil inne i boksen. Dessverre ble avslutningen litt for svak, og den norsk-meksikanske keeperen Finn-Tore Camacho Bjørnsand (fun fact 1: mora hans jobba i samme barnehage som mora mi), eller «Finnish», som han ble kalt, reddet enkelt. Anders HM og Jon Fredrik kjempa bra på midten, og vi kom til flere kontringer, men det resulterte sjelden i de store sjansene. Mikkel hadde flere gode raid på høyresida, men det var ikke alltid lett å treffe Axel i boksen.

På ventrekanten hadde Øystein og Torper et svare strev med å stanse Furusets raske høyreback, som muligens var kampens beste spiller i førsteomgang. Likevel ble han mange ganger presset ut av dødlinja av Torper på utmerket vis, hvis han ikke allerede hadde blitt kontant stoppet av Øystein. Christian og Fabian hadde god kontroll i midten, og Nicholas vartet opp med noen fine taklinger på høyrebacken. Mikael hadde dermed lite å gjøre i første omgang.

På slutten av omgangen ble Morten og Ketil (uttales Kjetil) byttet inn på henholdsvis høyreback og midtbane. Axel gav uttrykk for at det var lav luftfuktighet på Stubberudmyra denne kvelden. Om det var sola eller svevestøvet fra E6 som gjorde at det føltes som man hadde spist en teskje kanel eller fått en ubrukt tampong i kjeften etter å ha løpt femten meter er usikkert. Vi gikk uansett til pause med ledelse 1-0.

Etter pausen kom Jonas inn på venstrevingen og hadde allerede visualisert hvordan han skulle score mot gamleklubben, for så å juble hemningsløst, for dermed komme på at man ikke skal juble mot gamleklubben, og dra shorten på igjen etter å vist publikum Furuset-tatoveringen på venstre testikkel. Det ble det derimot ikke noe av, selv om han fikk flere sjanser til både å avslutte og slå innlegg fra venstrekanten.

Furuset kom mer og mer inn i kampen, og kom på mange farlige kontringer etter høye oppspill. En svært Mikael vartet opp med mange gode redninger og forsvaret fikk ryddet unna. Furuset presset på videre med hurtig pasningsspill på midten styrt av Sharan Singh (fun fact 2: Broren til Harmeet Singh, Molde), og fikk til slutt kjempa seg til en muligens litt billig straffe. Ballen ble skutt hardt midt i mål, og Mikael var nesten på ballen, men det blir dessverre ingen fantasy poeng for strafferedning.

På 1-1 fortsatte Furuset å presse, men både flaks og litt dyktighet gjorde at vi slapp med skrekken. Offensivt var det ekstremt mye rom, men vi klarte aldri å komme til de helt store sjansene. Alt i alt var det en helt grei uavgjort-kamp som godt kunne ha bikka begge veier, så vi skal være fornøyd med ett poeng mot formsterke Furuset.

Nok en gang må jeg påpeke at gutta fra Furuset framstod mye mer sympatiske enn det jeg hadde fryktet. Når treneren deres på fjorårets Norway Cup fikk G15-laget til å løpe ut i disse draktene på oppvarmingen, skjønner man at vi kunne hatt en verre opplevelse denne varme mai-kvelden.

12790

Advertisements

Indre Østham – VSFFC – 2-4

Av: Jostein Tenmann

Lagoppstilling:

Nicholas (Tegle) – Fabian – Christian – Torper (Jostein)

Anders HM (Mikkel) – Lars Mathias – Håkon (Øystein)

Sofiane (Jan Christian) – Eric Breit (Axel) – Erik Dahl (Sjur)

Etter et surt tap mot Sørkedalen sist, smakte det like godt som en pulled pork sandwich på Nighthawk med en seier over de blide østfoldingene i Indre Østham på Ekeberg. Oberst Fabian mente bastant at vi hadde åpnet for hardt sist, og oppfordret innstendig til en rolig åpning. Det er tydelig at han har en lojal tropp, for åpningen var veldig rolig fra de oransjes side. Erik ”Ikke kall meg playboy” Dahl hadde Ronaldo-aktige ansiktsuttrykk hver gang han ikke fikk ballen ute på
venstrekanten. Vi inviterte Østham inn i kampen, men heldigvis hadde de stilt sikte fem meter over mål. Den ene gangen de skjøt på mål i første omgang sto Mikael støtt som Thomas etter et årsmøte, og reddet nydelig. Fabian og Christian ryddet mesterlig unna teite forsøk på lange baller i bakrom, og startet flere overganger som vanlig.

Playboy-Erik

Playboy-Erik

Midtveis i første forsto kollektivet at de hadde spart nok krutt, og ledet an av en solid midtbane i Lars, HM og Håkon, tok VSF kontroll på kampen. Sofiane hadde flere sedvanlige driblepiruetter, og igjen gode pasninger som nesten ga uttelling. Nicholas var en konstant trussel med sine brystkassa-bak-midjen-løp over hele banen. Breit hadde noen saftige løp i bakrom, og var som alltid en bauta i luftduellene. Men det var Playboy-Erik som åpnet scoringsballet, da han tok med seg bekken på et langt løp ut mot cornerflagget, snudde på en utgått 50-øring, og plasserte ballen rolig under keeper fra død vinkel. Klassescoring! Mikkel gikk inn for HM på midtbanen, og fylte de nette skoa og fortsatte der svigermors drøm slapp. Axel kom inn for Breit på topp, og lovet bort scoringer i hytt og pine, men det ble med Eriks ene scoringen i første omgang.

"Jeg kommer til å putte så jævlig mye mål at dere må sprette sjæmpisen gutta!!

«Jeg kommer til å putte så jævlig mye mål at dere må sprette sjæmpisen gutta!!

I pausen kom Jan tok over stafettpinnen fra Sofiane, Tegle kom inn for Nicholas og Øystein sendte Håkon ut for å hvile. Med en superbenk som dette, er det ikke rart at VSF styrte alt etter pause. Van Gaal; ta deg en bolle! Jan og Tegle samarbeidet flott på høyresida, og Øystein tok kontroll på midten. Etter flere gigantiske sjanser var det Axel ”faen-jeg-kjenner-det-i-legga” Siem som igjen holdt ord, og hedda inn 2-0 etter Lars Mathias’ utsøkte hjørnespark. Overgangsryktene har florert rundt den farlige spissen, men konkurrentene kan gi opp: målet ble feiret med et vått tungekyss av diamanten. Med seieren halvveis nede i skjortlomma var det duket for to bytter til. Sjur spratt inn for Dahl, og Jostein inn for Torper. Den nykomponerte venstresida gjorde seg ikke bort.

Siem hadde som sagt lovet bøttevis av mål, og ville holde ord. Han kriget inn 3-0 etter ørten finter, tre-fire skudd på mål, og det var vel fortjent. Med en så komfortabel ledelse var VSF nødt til å slippe motstanderen inn i kampen igjen. Etter fem-seks feberredninger måtte Mikael gi tapt, og østfoldingene fikk seg en meningsløs redusering. Dette irriterte oksen Sjur, som tenkte at Axels andrescoring var så kul at han også ville ha en. Som sagt, så gjort. Ørten driblinger og tre-fire skudd på mål så stod det 4-1. Da mente Vinderen at dommeren burde blåse av. Østham kriget derimot videre, og etter at Mikael Schmeichel hadde redda med de fleste kroppsdeler fikk de sløve hammerne inn nok et trøstemål. Ufortjent, for Mikael skulle hatt en clean sheet for innsatsen.

Uansett var det en herlig innsats over hele linja, og en velfortjent seier til et lekent VSF som har mye å gå på.

VSFFC – Sørkedalen 4-5

Det er meget fristende å copy paste fra tidligere kamprapporter mot Sørkedalen, for i kveld gikk det som det alltid har gått når vi møter disse Celtic-lookalikesa; vi er på høyde – og i store deler av kampen bedre – men klarer likevel, og på nye, oppfinnsomme måter, å rote det til for oss selv. 

Opprinnelig lagoppstilling:

Mikael

Simen – Åsbø – Tegle – Torper

Lars Mathias – Håkon – Jon Fredrik

Sofiane – Erik Dahl – Axel Siem

Benk: Meier, Nicholas, Eric Breit, Fabian, Mikkel, Jan Christian, Anders HM.

Det bor utvilsomt mål i det oransjekledde laget fra Oslo vest, og man skulle tro at fire mål holdt til seier, selv i 6. div. Imidlertid må forsvarsspillet heves betraktelig, skal man ha noe håp om å samle trepoengere i fremtiden. I kveld har vi ingen andre enn oss selv å takke for at vi nok en gang går tomhendte og bitre hjem fra en kamp mot de grønnkledde.

Mikael hadde funnet vinnerresepten fra sist kamp, og tenkte at det skulle funke som fjell også i kveld; la vær å varme opp. Rett og slett møte opp, skifte, finne en digg sitteplass, ta seg et par saltsild og vente til kampstart. Forøvrig en taktikk Meier har fulgt slavisk siden han var 13. Bortsett fra det med saltsild. Er på lavkarbo, vett. Kan ikke være 174 cm på sokkelesten og veie 84 kg, ikke sant.

Uansett, dette funket kanskje sist kamp, men i dag måtte keeperen hente hele fem baller ut av nettet. Det hører med til historien at han reddet et straffespark med en tigerredning, men mest minneverdig var det da han på corner brølte «KEEEEEEPEEEEER!!!!» og med brask og bram hev seg ut i feltet – bare for at 9’ern til Sørkedalen nådde ballen før ham og headet den inn i tomt mål.

uuuu

God stemning.

På venstrebacken kjente Torper at det ble litt for mye falafel og hummus i Dubai, men la igjen en god innsats. Den hvite Cafu – bedre kjent som Simen – kom til sin rett på høyrebacken og kom fra det med bravur. Han la blant annet igjen en perfekt ball til Meier som satte kula i tomt mål, men Simen ble feilaktig avblåst for offside. Bittert! Forøvrig var dommeren mer vilkårlig enn drankerne på Sandaker café (lyst til å sjekke det ut? Don’t.) hva gjaldt offsideavgjørelser. Makan.

Kim – han jævelen som scorer ca alle målene til Sørkedalen – møtte denne gangen opp uten dame og den episke bikkja, uten at det påvirket ham nevneverdig. Sørkedalens høyreiste nr 9 scorer alltid – ALLTID – mot VSF, og denne gangen var intet unntak. Tegle hadde fått den vanskelige oppgaven å håndtere ham, og gjorde det egentlig ganske bra. Imidlertid kom nok sørkedalspissen best ut av duellen denne gangen, ved å score tre (?) av målene deres. Det er uansett ingen tvil om at Tegle er en meget verdifull ressurs for laget, og det er godt å se at lysken har tillatt ham å møte opp jevnlig!

who-is-awesome

 

Dessuten dunket han inn sin første scoring for sesongen på corner! Det skal sies at ballen traff ryggen til Meier før den gikk i mål, så egentlig var det bare en assist. Neida, Tegle. Du skal få den.

Åsbø fikk også sitt å stri med i kveld. Forsvaret er til vanlig lagets styrke – blant annet var vi blant de gjerrigste lagene i serien sist sesong – men i kveld var rett og slett ikke forsvarets kveld. Det gjelder ikke nødvendigvis de fire bakers, men forsvarsspillet til laget som helhet. Better shape up til neste gang, folkens! Blir ikke noe champions league på denne måten! Og det gjelder laget.

Heller ikke midtbanen var helt seg selv i dag. Det vil si, både Lars MathiasHåkon  og Jon Fredrik kjempet som løver, men rytmen i laget stemte rett og slett ikke helt. Selv om VSF i store deler av kampen hadde god kontroll på midtbanen, ble det i kveld etterhvert uvanlig mange balltap. Vi satser på at laget slår sterkere tilbake om en uke!

lions

Three lions. Nesten.

 

Men, men. Om vi slipper inn mange mål, er det i det minste godt vi har angripere som scorer mange mål. 9 mål på to kamper er slettes ikke verst, og VSF er blitt litt som Liverpool fra sist sesong; de første 25 minuttene av kampen overkjøres motstanderen. Uten sammenligning forøvrig.

Den som sover dårligste i natt, er nok Erik Dahl, ved å ha brent to gedigne sjanser etter å ha blitt perfekt servert av den giftige Meier begge gangene. I så måte kom han akkurat i kveld nok best til sin rett på venstrevingen, der han i første omgang lagde en hel haug av kvalm. Blant annet serverte han en rekke farlige innlegg. Men kanskje hadde han hodet fullt av andre ting, feks da Meier gruste ham i et sett squash tirsdag morgen (de resterende 8 settene lar vi ligge for denne gang).

Axel Siem har mast i det uendelige om at målene skulle komme, bare han fikk drakt nr 9. I kveld var det omsider duket for guttens første ligascoring etter comebacket i oransje. Etter at Dahl la nydelig igjen til Lars Mathias, som serverte en millimeterpresis pasning i bakrom, avsluttet Siem kaldt til venstre for keeper. Alltid et rørende syn å se gamle helter tilbake i aksjon! Etter utallige intervaller i Torshovdalen begynner jaggu også ølmagen å gi slipp. Du verden.

Vet ikke helt hvorfor jeg tok med dette bildet.

Vet ikke helt hvorfor jeg tok med dette bildet.

Det ble som vanlig gjort en haug av bytter, da vi i utgangspunktet var rekordmange (21) spillere som ville på kamp. Eric Giroud hadde fått lagt kidsa og rukket kamp, og tok over spissrollen som targetman i annen omgang. Mikkel fortsatte sitt driv på midtbanen, og klarte seg meget bra, til tross for å ha blitt godt pakket inn av oppmerksomme Sørkedalen-spillere. Mikkel noterte seg dessuten for scoring for andre kamp på rad, etter at Meier hadde vist et overblikk Xavi verdig da han hadde ballen i en kaotisk 16-meter. Såkalt ferdigscoret scoring, dere.

Nicholas kom innpå og bidro med fart og upåklagelig innsatsvilje, og hadde også et nydelig innlegg som hadde fortjent en bedre skjebne i første omgang. Jan Christian var tre scoringer unna fjorårets toppscorer, men kom ikke til noe særlig med sjanser i kveld. Det stod likevel ikke på innsatsen. Fabian kom inn i et kaotisk forsvar, og det var dessverre lite selv VSFs solide stopperkjempe kunne gjøre for å hindre tap i kveld.

Det er også meget godt å se Anders HM begynne å bli klar for 90 minutter! Han bidro med finesse, innsats og kvalitet på midtbanen til VSF, og det spørs om ikke gutten nærmer seg en startplass neste kamp. Herlig å se deg tilbake for fullt, gutt!

hjerte

Sofiane er nesten alltid farlig, men kom nok ikke helt til sin rett i kveld, i hvert fall ikke før ut i andre omgang. Der hadde han et skudd hele innbytterbenken så i mål, men som dessverre gikk på feil side av stanga.

Meier kom også inn, etter at Axel måtte ut med krampe. Meier tok med Sørkedalenforsvaret på mang en løpetur, og noterte seg både for scoring (kysset selvfølgelig logoen i etterkant) og assist i kveld. Han hadde også et raid langs venstresiden som hadde fortjent en bedre skjebne – ballen  ble perfekt servert til Dahl, som lobbet ballen i en elegant, slapp bue et par meter over mål. De defensive plikter ble også tatt hånd om, og Meier la igjen både svette og blod (27 år og fremdeles skrubbsår på kne og albue etter fotballkamp, ass). Sånn går det når man kombinerer det beste fra to fotballverdener – Sveits og Norge. Spøk.

I det hele tatt stresset VSF Sørkedalen på tampen av annen omgang. Blant annet ble Axel Siem felt alene med keeper, noe som selvfølgelig førte til direkte rødt til Sørkedalenmålvakten. Da var forøvrig Jostein på niende bjørnunge, og dro i gang velkjente slagere som «hvem er disse grønnkledde», «bønder, horer og brennevin», «tre meter over» og  «kom dere hjem til dalen».

Jeg telte forresten 7 tilskuere – er ikke det rekord, med unntak av Lyn-kampen? Vennene til Sofiane, den alltid like skjønne Kristina HMTegles «room mate», Fabians kompis og de to bukkene bruse; Jostein og hippie-kompisen. Meget god stemning!

Jeg har fått med meg at et par av Sørkedalen-spillerne leser denne rapporten. Keeperen til Sørkedalen brakk leggen forrige serierunde mot Stabæk 3, med sykebil og hele pakka. På vegne av VSF ønsker vi ham god bedring og snarlig retur.

VSFFC – Jutul 5-3

VSF startet hjemmeformen med en historisk tidlig trepoenger mot de grønnkledde fra… litt usikker, men dritlangt ute i Bærum et sted. Nestleder Bøe omtalte formålet med kampen meget treffende: å fremstå som et godt lag gjennom to omganger totalt.

Opprinnelig lagoppstilling:

Mikael

Tegle – Simen – Åsbø – Fabian

Håkon – Lars Mathias – Jon Fredrik

Sofiane – Erik Dahl – Axel Siem

Benk: Meier, Eric Breit, Anders HM, Mikkel, Nicholas, Jan Christian, Øystein

Før halve troppen nebber seg opp fordi denne kamprapporten kommer noe sent, vit dette; jeg har ikke laptop om dagen. Det vil si, jeg har laptop, med ingen lader. Og som man sier; «om man lader ikke inn kan stikke, duger laptop heller ikke». I hvert fall er klokken 17:00 søndag ettermiddag, og jeg sitter på lesesalen på juridisk fakultet og forfatter dette rælet. God stemning.

Kampen mot Jutul var meget godt gjennomført. Problemet med godt gjennomførte kamper, er selvsagt at det er lite funny å tak i, så i stedet blir dette skrevet som en slags hyllest til VSFs fantastiske spillere.

Mikael rakk så vidt kampstart fordi han trodde det var tirsdag. Dette var i hans hode selvsagt også helt legit, fordi «mamma trodde også det var tirsdag». Mikael der altså, mine damer og herrer. 28 år.

Et kvarter ut i første omgang kom også Nicholas. Med tanke på at kampstart var kl 20:15, er det naturlig at han hadde forsovet seg. Døgnrytme skal man altså ikke tulle med.

Det sagt, så stod Mikael en meget god – og skadefri – kamp. Sisteskansen var solid og ryddet opp i det meste, før laget helt på tampen av kampen raknet noe. Det spilte uansett liten rolle, for da gjenstod det to minutter, og VSF ledet saftige 5-1. Imponerende av keeperen!

kahn

For øvrig presterte jeg å klikke «print» i stedet for «Paint» på profilbildet til Mikael, så ja.. nå ligger det et bilde av gutten printet ut på fakultet her et sted. Og siden det meste er låst, så kan vi gratulere en heldig finner med nytt bilde å henge opp på veggen. Nok om det.

Simen er dessverre både skade- og sykdomsutsatt. Denne kvelden var han imidlertid tilbake, og gjorde et comeback man ikke har sett maken til siden før påske i år 30. Det hører nok med til historien at han og Åsbø til tider skapte litt spenning, men noe action må man imidlertid ha! Fabian hadde på sin side stengt av venstresiden i en uvant backrolle, mens Tegle gjorde det samme på motsatt side.

Karene er lutter øre når Fabian snakker.

Karene er lutter øre når Fabian snakker.

Meier hadde tilfeldigvis møtt på Tegle kl 0330 natt til søndag. Den blonde fole hadde vært ute på rangel, men var i strålende humør etter å ha ropt på elgen fire ganger i fontenen på Youngstorget. Digg.

tegggle

Shit, jeg er på tidendes tregeste maskin (en av de hvor du skriver en setning raskere enn maskinen oppfatter det, slik at du sitter i halvannet minutt og venter på at setningen skriver seg ut etter at du faktisk har skrevet den), og siden klokken mange og jeg ikke engang er halvveis, tror jeg vi bare kjører på.

Eric Breit hadde klippet seg som Giroud, og stengte venstrebacken før VSFs venstreside takket for seg fem minutter før slutt. Imidlertid er han én av to (Meier er selvsagt den andre) som kan skilte med denne grisefete genseren.

Breit

Med tre på midtbanen hadde VSF stor kontroll. Lars Mathias hadde sett seg lei på tapen rundt armen sist kamp, og funnet frem kapteinbindet fra guttedagene i Ytre Rælingen. Terrieren Håkon og nyervervelsen Jon Fredrik gjorde grovarbeidet mot sjokkerte Jutul-spillere. Meget imponerende, og ikke minst inspirerende, innsats av alle tre.

Videre er det meget verdifullt for VSF å kunne bytte ut disse tre med klassespillere som Mikkel, Øystein og Anders HM. Det gjorde at VSF – i motsetning til mot Stabæk 3 – ikke mistet momentum, men kunne fortsatte å kjøre over midtbanen til Jutul. Ekstremt gledelig å se!

Mikkel viser seg stadig verdt hvert eneste øre. Gutten har et meget klokt fotballhode, et herlig driv og en silkemyk teknikk. Derfor var det et rørende øyeblikk da han noterte seg for sin første offisielle scoring i oransje. Med en meget frekk chip sendte han Jutuls midtstopper på tur til pølseboden (som for øvrig ligger på bensinstasjonen på Bjølsen), og ba ham komme tilbake med ett stykk baconpølse med ekstra løk og ost. Innen midtstopperen var tilbake for å høre om han også ville ha cola, hadde Mikkel dunket inn en betryggende 3-1 scoring. Jubelen, entusiasmen og engasjementet – ikke kun hos ham, men hos hele laget – var et svært gledelig syn hos et gammelt trenerhjerte.

touching

Vel blåst!

Før det hadde Sofiane kommet til sin rett på høyrekanten. Han dro av mang en spiller – som vanlig – men denne gangen skal det påpekes at han nok også benyttet medspillerne i noe større grad. Og når det først klaffer for franskmannen, da klaffer det. Øyeblikket han dro av tre motspillere og serverte Lars Mathias med et perfekt innlegg sitter friskt i minnet. Derfor var det vel fortjent at det var nettopp Sofiane som ga VSF den viktige 1-0-ledelsen, med et nådeløst skudd etter forarbeid av Siem og Erik Dahl. Deilig, og som Erik Dahl pleier å si: «den der husker du når du legger deg i kveld».

Jon Fredrik viser stadig at han begynner å bli varm i trøya. Blant annet har han et meget skarpt øye for detaljer; etter å ha blitt byttet ut med skade, var han mer opptatt av vindretningen enn Terje Alsvik Walløe. Dette var nemlig en «taktisk fordel» vi «burde utnytte til det fulle». Hvis ikke, kunne vi «like gjerne legge oss ned som en polsk prostituert på et julebord i Krakow».

Mulig de sitatene er tatt noe fritt fra hukommelsen, men poenget står.

Øystein kom inn og gjorde sine saker meget godt. Han utgjør en del av hjertet i det Nicholas i to år har kalt «det nye VSF» – nemlig den solide midtbanen. Meget beleilig var det derfor at benhinnebetennelsen han pådro seg på trening tidlig januar, og som kom til å holde ham ute «omtrent ett år», heldigvis ga slapp akkurat idet sesongen startet. Tommel opp for det, i hvert fall.

Jan Christian er også en som begynner å bli varm i trøya. I kveld noterte han seg for to meget viktige scoringer – én stanget han inn med knollen, og på den andre var han på rett tid til rett sted. En toppscorer verdig altså, og med tre scoringer til knuser han fjorårets toppscorer; Eric Breit (som tronet øverst med hele… fem mål). Vi krysser fingrene for at det fortsetter, og at det er flere scoringer i vente!

Erik Dahl og Axel Siem beklet hver sin kant i første omgang, og skapte mye kvalme for Jutul-backene. For øvrig er det godt å se at vi fremdeles forsøker på langskudd over keeper rett etter senterspark (er det sånn det skrives?). Det tror jeg aldri jeg har sett funke, noensinne.

Til deg, Dahl,

Til deg, Dahl,

Meier hadde stått på sidelinjen stort sett hele kampen. Karene så så lykkelige ut der de sprang rundt, og den godhjertede Meier fant det for godt å bytte ut noen av dem. Det kom derfor noe uventet på gamle Strømme at Nicholas plutselig måtte ut med krampe. Med frosne ben og innbytterpuls etter å ha stått på sidelinjen i shorts i 88 min, overtok norsk-sveitseren rollen som høyreback. Det endte rett i spurt mot Jutul-vingen, og lang historie kort; den posisjonen spiller han aldri igjen.

Seriøst, nå er klokken 18:10, og det tar en evighet å skrive dette pga denne ultratrege maskinen, så jeg tror jeg gir meg der. Det er helt håpløst assa, lover. Dessuten stenger det her nå. Beklager det, satser på å komme sterkere tilbake neste rapport.

Forresten; meget hyggelig med besøk av Myking og hans langt bedre halvdel.

Stabæk 3 – VSFFC 7-0

Varmt på dagen, dritkaldt på kvelden og et VSF med hele 18 mann på kamp. Det kan bare bety én ting; det er duket for sesongstart.

Opprinnelig lagoppstilling:

Mikael
Tegle – Jon Fredrik – Fabian – Torper
Axel – Mikkel – Lars Mathias – Øystein – Erik Dahl
Sofiane

Benk: Meier, Jostein, Håkon, Jan Christian, Åsbø, Eric Breit, Nicholas

VSF – eller, som Stabæk kaller oss på sine hjemmesider; Vinderen SFC – har så vidt jeg husker aldri vunnet en åpningskamp i serien. Denne gangen møtte man et ungt Stabæk 3, krydret med noen avdankede 2. divisjonsspillere, som etter sigende hadde gått ubeseiret igjennom hele 8. div og 7 div. Da er det vel strengt tatt bare å legge sammen to og to. Og da får man som kjent fire.

billett

Stabæk 3- Vinderen SFC

Jakob Myking møtte veggen etter en fuktig tur på et bordell i Las Vegas, skadet armen (don’t ask) og er ute i tolv uker. Med mannen med én registrert scoring – i 2013 – ute, var det stor tvil om hvem som skulle sette målene for VSF.

Det skulle ikke bli selvutnevnt tinder-ekspert Axel Siem, som fikk to enorme sjanser i løpet av de første 15 minuttene. Spesielt var den ene av den helt lekre sorten – kun slått av Håkon sitt skudd fra fire meter den gangen mot Korsvoll, som endte opp på rad 46.

sssAxel står mutters alene på 16 meter, har all verdens tid, og kan velge å plassere kula til siden for keeper, ta seg tid til å runde sisteskansen, eller finne en annen fresh måte å sette ballen i nettet på. I stedet blir det det slappeste skuddet jeg har sett siden Ilombe Mboyo sin straffe mot Waasland-Beveren, og ballen triller i ro og fred mot corner-flagget. Ikke sett den, altså? Den kan du se her.

Neida, Axel. Så lenge du gjør så godt du kan, er det ingen som kan forvente noe mer.

Sofiane fortsatte sitt kjente dribleshow på topp. Det er ingen tvil om at franskmannen har en teknikk som trumfer de aller fleste i divisjonen, men en venter også her fremdeles på det sagnomsuste sluttproduktet. Gutten drar uansett på seg flust med motspillere, og kan i det hele tatt klappe seg selv på skulderen for en vellykket debut.

Vellykket debut hadde også Mikkel, som sammen med Lars Mathias (aka mannen-med-en-tape-rundt-armen) og evigunge Øystein dannet den svært så solide midtbanen som regelrett rundspilte Stabæk de første 15-20. Gratulerer til VSFs gullkavl – måtte fremtiden være lys.

mikkel

«Han er bare sååååå søt!». Selv om VSF tapte kampen, vant de utvilsomt den kvinnelige Stabæk-fansen.

Fabian er en populær kar på VSF. Høy, fyldig hårmanke, hyggelig og med en dame som liker Voss. Like populær var han imidlertid ikke etter 17 minutter, da han regelrett voldtok den hinsides hurtige spissen til Stabæk (jævla feiginger som speller med slike spillere) innenfor 16.

«Rødt», gråt Stabæk-spillerne. «Filming», brølte Jostein. «Eg var jo ikkje nær ham, for helvedde, det e jo ‘kje någe straffespark da der!», sa Fabian. «Ro, ro, ro din båt, ta din åre fatt», nynnet dommeren, og pekte på ellevemetermerket. Målet var, som alle syv, selvfølgelig bare flaks, men mål likevel.

Erik Dahl og Tegle hadde inntatt rollen som de største grisene på Blå natt til søndag. Det begynte slik;

lol2

Tegle og Dahl på Blå.

…så skrudde de sjarmen på full styrke:

jajaja

Fremdeles Tegle og Dahl på Blå.

….før de endte opp her:

babb

Det kjem en dag i mårå, gutter.

Ved siden av Fabian spilte Jon Fredrik. Jeg kjenner deg ikke godt nok enda, Jon, så du skal få slippe unna de verste skrønene for denne gang – men, vit at det kommer, gutt. Vit at det kommer.

Han viste uansett prov på kvalitet og at VSFs transferkomité vet hva de driver med om dagen, etter at de fikk spenn å kjøpe spillere for. VSF gleder seg enormt til å se gutten i aksjon igjen, for det er liten tvil om at han styrker laget. Grattis med vel overstått, gutt!

Rage-well-done

Dritstress å finne et passende «godt jobba»-bilde.

Mikael måtte nok en gang ut med skade før første omgang var over. Meier så febrilsk bort på benken og lurte på om noen ville stå i mål. Stille som graven. De seks slaskene så alle ned i bakken, måtte «ta en telefon» eller var plutselig blitt døve. Så Meier – med sine 174 cm – endte opp i kassa, og ordnet med det sesongens første fantasypoeng for clean sheet. Mikael ble klar igjen og kunne – heldigvis for Meier – stå hele annen omgang. Digg. Meier kom innpå etter pause og var som vanlig klart best av alle.

Jostein hadde brukte halvparten av første omgang på å skjelle ut både dommer og motspillere, samt gi reprimander hvor han påpekte hvor heftig rundspilt Stabæk ble. God gammeldags jinxing der altså, for fem minutter senere stod det 3-0 og pause. I annen omgang kom han innpå i en noe uvant posisjon som midtbane sentral, og danset rundt på banen til sluttsignalet lød, elegant som en gaselle på prærien.

Jostein er heldigvis ganske god til velge draktstørrelse.

jostein

Nice.

Uansett, jeg gidder faen ikke sitter her og skrive utfyllende om alle 18, så here goes;

Jan Christian deltok også etter pause, og hatet som regel livet sitt som ving. Imidlertid var det noen tendenser her og der! Håkon legger som alltid ned en ærlig innsats, og blir stadig plassert i flere forskjellige posisjoner i løpet av en og samme kamp; dette tar han med stor profesjonalitet, uten å klage. Eric Breit kom også inn og spilte i en slags selvdefinert ving/spiss/jeggjørhvafaenjegvilsådratilehelvete-posisjon. Et interessant skue, men neppe noe som gir oss 5. divisjonsspill med det aller første. Torper ble byttet ut etter 30, tenkte at nok var nok, satt seg på benken og samlet kreftene etter all 96-en som ble drukket på det svært så morsomme årsmøtet på lørdag.

kleinTil dere som ikke var der; der gikk dere glipp av noe! Jævla losers.

Nicholas bidro som vanlig med enorm innsats begge veier, og det er tydelig at all kondisjonstreningen (det vil si, jogge hele veien fra byen og hjem til Voksenkollen kl 4 natt til søndag) bærer frukter. Mr. Asia 2009 hadde også noen fremspill som nesten førte til farligheter. Nesten river imidlertid som kjent ingen av hesten, så her er det bare å fortsette!

Skal vi se, hvem har jeg glemt? Christian Åsbø, den jævelen. Christian brukte mesteparten av tiden på benken i første omgang på å snakke om hvordan Andreas Tegle var favorittspilleren hans på VSF, og hvordan han «hadde kjøpt drakte med navnet hannes om eg kunne». Så ble han slengt innpå med et rustent kne, og gjorde sine saker bra. Dessverre var dette imidlertid selvsagt verken laget eller forsvaret sin dag.

benk

En av seks er ikke spesielt fornøyd med benkplassering. Gjett hvem.

Anyways; det bør kanskje igjen understrekes at vi faktisk spilte rimelig godt hele første omgang. Store deler av omgangen ble Stabæk regelrett rundspilt, og av en eller annen grunn sitter man faktisk igjen med en ikke alt for ille følelse, selv etter et såpass stort tap. Det skyldes nok at vi i de neste kampene møter Jutul, Sørkedalen, Furuset og Ullern 3 – lag vi har møtt før og hvor det er svært store muligheter for å plukke trepoengere, i hvert fall om vi fortsetter som mot Stabæk.

Neste kamp er dessuten første hjemmekamp! Det betyr lagbilde med fotograf Simen Faye-Schjøll. Gitt at han ikke er skadet/syk/forstuet ankelen/føler seg litt sliten/brygger på halsbrann/fått vannkopper, selvfølgelig.

Young happy woman blinking eye, studio shot

Husk reglene for banens beste; du kan, om du deltok på kampen, avgi tre stemmer, til tre ulike spillere. Og nei, du kan ikke stemme på deg selv. Jeez.

PRE-SEASON

Sesongen nærmer seg med stormskritt. De oransjekledde fra Oslo vest gjør seg klare til å legge ut på en omfattende vinter-tour som del av forberedelsene til sesongen 2015. Det er arrangert en rekke treningskamper, og her får du vite hvor du kan se dem. Billetter selges over nettsiden.

Verdt å merke seg er at Ulrik nok dessverre spiller sine siste kamper i oransje (dog venter styret fremdeles på transfer-requesten). Klubben håper å ha en erstatter klar snart, og har derfor hentet inn den meget solide Jon Fredrik, som skal få prøve seg i noen kamper fremover.

Tirsdag 3. mars 2015
Motstander: Majorstuen FK
Bane: Tørteberg
Oppmøte: kl 19:30
Kampstart: kl 20:00
Dommer: Hans Christian Flytøren

VSFs oransje spillerbuss ruller opp til sitt første stopp, nemlig mot de himmelblå fra Majorstuen. Majorstuen FK spiller til vanlig i femte divisjon etter opprykk i fjor. Klubben har satt seg et hårete mål om nok et opprykk allerede i 2015, og det er ventet at VSF vil få god matching allerede i første kamp.

Tropp: Øystein, Mikkel, Torper, Fabian, Solstad, Lars Mathias, Mikael (keeper), Henning, Jon Fredrik, Nicholas, Eric Breit, Tegle, Jan Christian, Håkon, Åsbø.

Tirsdag 10. mars 2015
Motstander: Furuset
Bane: Furuset kunstgress
Oppmøte: kl 19:15
Kampstart: kl 20:00
Dommer: Furuset fikser

Pre-season-touren fortsetter østover, til Furuset. VSF skal møte Furuset i ligaen, og skal derfor få bryne seg på standarden i sjette divisjon allerede tidlig i mars. Det er ventet stor publikumsoppslutning, da VSF har en stor supporterskare etablert i øst. Billetter kjøpes gjennom dem.

Tropp: Thomas, Åsbø, Tegle, Fabian, Sofiane, Lars Mathias, Solstad, Torper, Eric, Sjur, Håkon, Jan Christian.

VSFFFFF

Lørdag 21. mars 2015
Motstander: Asker 3
Bane: Føyka kunstgress
Oppmøte: kl 11:15
Kampstart: kl 12:00
Dommer: Thomas Bønes

Bussen ruller så den lange turen vestover, for å møte de hvitkledde fra syvende divisjon. Spillerne er ventet å overnatte på Scandic i Asker, hvor strengt vakthold vil holde de tusener av fans utenfor. Spillerne er ventet vel hjemme igjen før Premier League sparkes i gang kl 16:00.

Tropp: Jostein, Solstad, Anders HM, Thomas, Axel, Sofiane, Lars Mathias, Fabian, Tegle, Torper, Mikkel, Mikael (keeper), Eric, Jan Christian, Jonas, Håkon, Øystein

Asker3Asker1

Asker2

Lørdag 28. mars 2015

Motstander: Grüner
Bane: Dælenga Stadium
Oppmøte: kl 14:15
Kampstart: kl 15:00
Dommer: Kenneth Ringvold

Oransje møter fiolett midt på Grünerløkka før spillerne tar påskeferie. Grüner spiller til vanlig i sjette divisjon, og skal dermed vise VSF hvor standarden ligger neste sesong. VSF ser frem til sin første kamp på ærverdige Dælenga.

Tropp: Åsbø, Lars Mathias, Axel, Håkon, Mikkel, Jostein, Simen, Sjur, Mikael (keeper).

Lørdag 11. april 2015    

Motstander: Setra FK                   avlyst
Bane: Haugerud kunstgress
Oppmøte: kl 13:15
Kampstart: kl 14:00
Dommer: Thomas Bønes

VSF runder av pre-season borte mot Setra FK fra syvende divisjon. Lagleder Strømme har tilfeldigvis møtt det som skulle vise seg å være Setras midtbaneterrier på fest, og det er ingen tvil om at begge lag ser frem til oppgjøret. Dette blir foreløpig VSFs siste kamp i sesongoppkjøringen, før alvoret sparkes i gang 15. april.

Tropp: Fabian, Thomas, Myking, Solstad, Lars Mathias, Jan Christian, Axel, Håkon, Øystein, Sofiane, Jostein, Simen, Anders HM, Mikael (keeper), Sjur, Jon Fredrik.

Oslo Fotballkrets tar sikte på at første ligakamp sparkes i gang allerede 15. april, noe som satte en effektiv stopper for det tradisjonelle oppgjøret mot Korsvoll. Dersom det skulle vise seg at sesongen først starter uken etter, vil VSF ha siste treningskamp på de blåkleddes kunstgress. Mer informasjon vil i så fall komme, og billetter legges ut for salg straks dato er spikret.

VSF – seff!